Myanmar

Myanmar er et land preget av stort etnisk, religiøs, språklig og kulturelt mangfold. Burmanerne utgjør ca. 68 % av befolkningen, og disse er i all hovedsak buddhister. Kristendommen preger etniske minoriteter som Kachin, Karen og Chin, mens landets muslimske befolkning på ca. 4 % sjelden har tilknytning til en anerkjent etnisitet og dermed står uten statsborgerskap. Det finnes også mindre kinesiske og indiske grupper i landet. 

Myanmar (tidligere Burma) har levd med militærdiktatur og væpnet konflikt over mange tiår. Militærregimet, som utøvde streng kontroll over media og politisk opposisjon, brukte buddhisme som et politisk våpen for å vinne terreng. Etniske og religiøse minoriteter i konfliktområdene opplevde grove menneskerettighetsbrudd. Ikke sjelden ble kirker og moskeer ødelagt, konfiskert eller stengt, mens buddhistiske pagoder ble bygget i deres plass. Tvangskonvertering av kristne forekom og misjonsaktiviteter var forbudt. Skolesystemet ble brukt som propagandamaskin og fremmet hat mot minoritetene. I 2011 overga militæret kontrollen til en sivil regjering, men har fremdeles stor politisk og økonomisk makt.

I dag kategoriseres Myanmar som et «verstingeland» for brudd på trosfriheten av amerikanske myndigheter. Viktige utfordringer er systematisk diskriminering mot ikke-buddhister i statsapparatet, sosial utestenging, hatprat og fysiske angrep, begrensninger på trosutøvelse, tvangskonvertering til buddhisme, og mangel på grunnleggende rettigheter og tjenester som skole, helsetjenester og bevegelsesfrihet. I 2015 vedtok den pro-militære regjeringen en rekke lover som skulle beskytte burmesisk rase og buddhistisk religion. Lovene, som aktivt diskriminerer kvinner og religiøse minoriteter, hadde 3 millioner underskrifter. Det ble blant annet vanskeligere å konvertere fra buddhismen, og vanskeligere for buddhistiske kvinner å gifte seg med ikke-buddhistiske menn. Hensikten med sistnevnte var visstnok å forhindre at muslimske menn omvender buddhistiske kvinner til islam.

Den muslimske rohingya-befolkningen er svært marginalisert som følge av mangel på statsborgerskap. I 2017 satt den burmesiske hæren i gang lynsjinger, voldtekt og brannstiftelser mot rohingya-befolkningen. I overkant av 700 000 ble drevet på flukt til Bangladesh og lever i dag i flyktningeleire. Masseflukten skjedde etter tiår med systematiske menneskerettighetsbrudd og voldsbølger. FN definerte aksjonen mot rohingyaene som forsøk på folkemord, men overgriperne har enda ikke blitt stilt til ansvar for ugjerningen.

Militærjuntaen som tok makten 1. februar 2021, har slått hardt ned på aktivister for menneskerettigheter, politikere og etniske minoriteter. De medlemmene av det nyvalgte parlamentet (november 2020) som ikke ble arrestert under kuppet, har valgt en eksilregjering/skyggeregjering. En av ministrene, menneskerettsminister Aung Myo Min, har ledet Equality Myanmar som har vært Stefanusalliansens partner i cirka 10 år.

Følg utviklingen i Myanmar:
• Nedenfor kan du lese de tre siste sakene på vår nettside om Myanmar. Her finner du alle våre saker

• Les om Myanmar hos vår søsterorganisasjon CSW her

• Eksilregjeringens nettside finner du her