Nå har jeg egentlig vinterferie sammen med min familie, men jeg klarer ikke la være å skrive et bønnebrev. Jeg og min kone reiste til Ukraina for noen år siden og der fikk vi flere venner. Vi hadde blant annet gleden av å se flere la seg døpe, i en lokal menighet i Dnipro.
I Dnipro har det vært, enn så lenge, et angrep i nærheten av flyplassen. Flere av våre venner er nå på flukt.
Vi hadde en ukrainsk tolk, en ung voksen dame, som vi ble god kjent med. Vi har fortsatt kontakt med henne og hun forteller at hun har kommet seg over grensen. Med barnevognen måtte hun gå 20 kilometer. Hun og sitt nyfødte barn. Nå er de endelig i sikkerhet.
Stefanusalliansen har ikke ikke noe direkte arbeid i Ukraina, men vår historie strekker seg tilbake til da jernteppet var en realitet. Vårt hjerte banker fortsatt for det Østlige Europa. "For om ett lem lider, lider de andre med"(1 Kor 12:26).
Generalsekretær Ed Brown utaler til avisen Vårt land, at han er bekymret for våre trossøsken i Ukraina. Han frykter hva som kan skje med trosfriheten i disse områdene dersom Russland tar over makta. Han tror de fleste tros- og kirkesamfunn vil oppleve restriksjoner og innskrenkning av frihet.
Mine egne problemer blir veldig små, når jeg ser på situasjonen i Ukraina nå. I dialogen med våre venner i Ukraina, er det godt å høre at de setter sin lit til Gud. Men dette er så ufattelig vond, la oss løfte dem frem i bønn.
Be for Ukraina:
- Takk for de som er kommet i sikkerhet.
- Be om at alle som er på flukt skal komme trygt frem.
- Be om fred i Ukraina og be om at trosfriheten ikke skal innskrenkes.
- Be for styresmaktene i Russland, at de skal bøye sine hjerter og gjøre gode valg.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen