Foto: Amenic181
Tenk deg at du er 19 år. Du blir kastet på gata, gjort arveløs, fordi du har blitt en kristen. Det er Parween sin fortelling. Hun og hennes mor kommer fra Sentral-Asia. De ble kristne for seks år siden, noe som førte til at de ble kastet ut av hjemmet sitt. Kan du tenke deg noe sårere enn å bli kastet ut av sitt eget hjem? Nå er de alene – ensomme – midt i forfølgelsen. Kanskje vi kan stå sammen med dem?
Parween er en av mange trosforfulgte kvinner i Sentral-Asia. De er desperate og trenger et sted å flykte til når hets, utestengelse og vold blir uutholdelig. Hun er en del av et hemmelig nettverk for forfulgte kristne kvinner, som gir henne et sted å bo når livet hennes er i fare.
Nå som vi nærmer oss påske, er det naturlig å reflektere rundt påskefortellingen. Disiplene trengte også et skjulested, på samme måte som Parween, eller skal vi kalle det et hvilested? Jesu lærlinger var redde og satt bak stengte dører. Maria var nok også engstelig da hun kom til graven, men hun fikk et møte med Jesus. Det fikk disiplene også.
Påskemorgen bringer med seg en ny begynnelse. I det siste har jeg tenkt på et vers fra Klagesangene: "Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. "(Klagesangene Kap. 3). En tidlig morgen, hvor jeg var på vei til jobb, oppdaget jeg at snøklokkene hadde dukket opp i hagen. De kommer på samme sted, omtrent til samme tid, hvert år. Det får meg til å tenke på Guds trofasthet. Snøklokkene dukker trofast opp, selv om jeg har en dårlig dag eller går gjennom en livskrise.
La oss be om at Parween og alle de forfulgte kristne rundt om i verden må oppleve at Gud er trofast, hans nåde er ny hver morgen.
La oss be:
– Be for Parween og de andre kvinnene i dette nettverket. Be om at de må finne styrke i troen og fellesskapet med hverandre.
– Be for lederne av dette nettverket, som jobber utrettelig for å støtte disse kvinnene. Be om at de må ha visdom og mot til å fortsette arbeidet sitt.
– Be for alle de forfulgte kristne rundt om i verden. Må de finne trøst og håp i troen sin, og erfare at de ikke er alene.
Takk for at du er med og ber for disse kvinnene. Du har også muligheten til å være med å støtte dem med å gi en påskegave.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen