Foto: iStock
Det var spennende dager som lå foran Anora*. Hun skulle føde et barn, hennes tredje barn. Men det var ikke bare i magen Anora bar et nytt liv, hun hadde fått et nytt liv i hjertet også, troen på Jesus Kristus. Det var vanskelig å holde gode nyheter inni seg. Hun boblet over av glede og fortalte det til sine nærmeste. Hennes muslimske mann oppdaget at noe var på gang, og han spurte henne hva som hadde skjedd. Han likte ikke det han hørte. Hvordan skal dette gå? Hennes tro var noe nytt og fremmed for ham. De gikk inn i en vanskelig periode. Han prøvde å presse henne tilbake til Islam. Det gikk så langt at han utøvde vold mot henne.
Hun hadde ikke noe valg, hun tenkte på barnet hun hadde i magen, hun pakket en koffert og reiste. Menighetsfellesskapet var som et herberge for henne. Hennes trossøsken tok imot henne og sørget for at hun hadde alt hun trengte. Så kom dagen hun skulle føde. Endelig kunne hun holde rundt sitt nyfødte barn.
Dagen etter kom mannen hennes til sykehuset. Han gav barnet et muslimsk navn, og tok begge med seg hjem. Anora visste ikke hva hun skulle gjøre. I sin nye kristne tro, fant hun en frihet som var ny for henne. Nå er hun fanget i sitt eget hjem. Hun har prøvd å dra på gudstjeneste til vennene i menigheten, men mannen oppdaget det og nekter henne å dra dit. Troen hun har i hjertet kan han ikke ta fra henne.
LA OSS BE:
-
Takk for alle som kommer til tro på Jesus Kristus i Sentral-Asia.
-
Be for familien i dette bønnebrevet.
-
Be for alle som blir forhindret til å utøve sin tro, og som blir nektet adgang til et åndelig fellesskap.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen
* På grunn av sikkerhetshensyn bruker vi et fiktivt navn.
Gi en julegave til forfulgte kvinner i Sentral-Asia
