Nicaragua: Kristne lever under stort press

Myndighetene begrenser muligheten til å utrykke personlig tro.

Kirke i Nicaragua. Foto: Unsplash

Kirke i Nicaragua. Foto: Unsplash

Kjære bønnevenn, vi er nå ute med et appellbrev som jeg har lyst til dele med deg. Det er en vanskelig situasjon for troende i Nicaragua. De sier selv de lever som om de er i et fengsel. Jeg tenker spesielt på barna, som ufrivillig blir lidende under dette. De lever i en verden hvor frykt og uro er like vanlig som lek og latter burde være.

Nå som vi for alvor nærmer oss påske, går tankene mine til Apostlenes gjerninger kapittel 12: Peter blir satt i fengsel og kong Herodes skulle føre ham frem for folket etter påske. De innledende versene i kapittelet understreker alvoret i situasjonen – Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd. Hvordan skulle det gå med Peter?

Det finnes herskere som vil herske over mennesker. Her kommer Herodes inn i bildet. Er man en hersker med stor H, bør man beherske seg. Makt kan være noe godt, for eksempel om man forvalter politisk makt på en klok måte, kan man skape et godt samfunn. Men makt kan også misbrukes og brukes for å undertrykke mennesker.

La oss gå tilbake til Nicaragua. Under ledelse av president Daniel Ortega har antallet menneskerettighetsbrudd mot sivilsamfunnet, inkludert trossamfunn, økt vesentlig de siste årene. Kritiske stemmer mot presidenten blir systematisk tvunget til taushet. Du kan lese mer om det her.

Myndighetene strammer stadig inn på mulighetene til å utrykke personlig tro. Det er snakk om en rekke restriksjoner:
- Samvittighetsfanger kan verken ta imot eller inneha Bibel i fengselet.
- Religiøse symboler er ikke lenger tillatt utenfor hjemmene.
- Samtaler som utrykker manglende støtte til regimet regnes som en straffbar handling.
- Offentlig bønn for politiske fanger og situasjonen i landet er forbudt.
- Politiet infiltrer kirkene for å overvåke forsamlingen.

Send gjerne appell til Nicaraguas nærmeste ambassade som ligger i Belgia, og vær med og løft denne saken frem i bønn. Til slutt, hvordan gikk det med Peter? Han ble utfridd fra fengselet. Kanskje skjedde det fordi menigheten ba inderlig til Gud for ham.

La oss be:
- Be om styrke og håp for de troende i Nicaragua, spesielt for barna, i møte med undertrykkelse.
- Be om visdom blant ledere verden over, til å bruke makt for å skape rettferdighet og fred.
- Be om beskyttelse av menneskerettighetene i Nicaragua, og at alle skal få friheten til å uttrykke sin tro og meninger uten frykt.

I forrige bønnebrev fortalte jeg om Parween. Nå kan du lese om Malika hvis du trykker på bildet under her. Kristne kvinner i Sentral-Asia kjenner påskefortellingen på kroppen akkurat nå.

Vennlig hilsen 
Stefanusalliansen
Daniel Hop–Hansen