Iran: Brenner hijaben, kjemper desperat for frihet

Moralpolitiet mente hun hadde på hijaben feil. Det endte med døden. Nå står kampen for frihet.

Illustrasjonsfoto: Iranske kvinner brenner hijaben i protest (Shutterstock).

Illustrasjonsfoto: Iranske kvinner brenner hijaben i protest (Shutterstock).

Tenk deg at du er 22 år gammel. Du bor i Iran og heter Masha Amini. Du har hele livet foran deg. Du er på vei til Teheran sammen med din familie. Du er spent på hvordan hovedstaden i Iran ser ut. For det er første gang du reiser dit. Men det blir også din siste reise. For du har gjort én feil. Du har tatt på hijaben på en feil måte. Alt håret blir ikke dekket. Moralpolitiet pågriper deg. Men det stopper ikke der. De begynner å slå deg. Slag mot hodet. Så blir alt svart. Familien din blir stående igjen. Spørsmålene er mange. Hvordan kunne dette skje?

Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan Masha Amini hadde det i denne stunden. Men vi kan prøve. Moralpolitiet har fortalt at hun døde av hjertestans. Øyevitner forteller at hun ble banket opp av politiet. Aktivister forteller at hun døde av skadene, få dager etter hun ble pågrepet. FN har bedt om en uavhengig etterforskning av Aminis dødsfall.

Hendelsen har ført til store opptøyer. Både politimenn og demonstranter har mistet livet i uroen som har brutt ut i Iran. Flere iranske kvinner brenner hijaben i protest mot moralpolitiet. De krever rettferdighet. Enkelte kvinner har også klippet av seg håret i sinne over pågripelsen. Flere videoklipp fra demonstrasjonene er blitt spredd på nettet. Myndighetene har nå begrenset tilgangen til nettet og til mobiltelefon i Iran. Men de kan ikke rette opp den skaden som allerede har skjedd. Sannheten må frem.

Dette berører oss! Ingen kvinner skal oppleve dette. Uansett hvilken bakgrunn man har, religion eller livssyn, så fortjener man livets rett. La oss be om at det skal bli trosfrihet i Iran, og at menneskerettighetene skal ha en sentral plass i samfunnet.  Det er ikke første gang vi skriver om Iran.

La oss be:

- Be for familien til Masha Amini. Be om at de skal oppleve Guds trøst i en vanskelig tid.
- Be om at Gud skal vende det onde til noe godt. Be om at demonstrasjonene skal føre til endringer i Iran.
- Be for alle mennesker som opplever at de blir krenket. Be om at ingen skal diskrimineres.

Vennlig hilsen 
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen

Kilde: Article 18 og Pars Theological Center

 

Her kan du lese en uttalelse som våre to partnere Pars Theological Centre og Article18, som arbeider for kirken i Iran, har sendt ut sammen med en tredje organisasjon:

«Vi, Hamgaam Council of United Iranian Churches, Article18 og Pars Theological Centre, som en del av det iranske kristne samfunnet, erklærer vår solidaritet med den etterlatte familien til Mahsa (Zina) Amini, og støtter deres rop om rettferdighet. I samklang med innbyggerne i vårt land fordømmer vi den systematiske undertrykkelsen av kvinner og de omfattende bruddene på menneskerettighetene i Iran. Samtidig krever vi frihet, rettferdighet og like rettigheter for alle iranere. 

Vi, som mange av de menneskene i Iran som har protestert i byens gater med enestående mot etter Mahsas død, anser innføringen av obligatorisk hijab på folket i Iran – som representerer en rekke religiøse, etniske og kulturelle identiteter – som et åpenbart brudd på menneskerettighetene. Vi krever en slutt på denne og andre diskriminerende lover. 

'Vi er alle Mahsas', og 'Kvinner, liv, frihet' er blant slagordene til de modige kvinnene og mennene i Iran. De minner oss om at vi alle er sammen, uavhengig av etnisitet, religion, språk eller tro, i denne kampen mot den felles smerten av urettferdighet, undertrykkelse og religiøst diktatur, så vel som vårt håp om liv, frihet og likestilling. 

Vi husker den 22 år gamle Mahsa Amini, og andre ofre som ble sendt til sin død av dette undertrykkende islamske regimet de siste 43 årene bare fordi de var annerledes. Vi ber for familiene til ofrene for disse forbrytelsene og søker Guds trøst og fred for dem. 

Vi minner også alle våre medkristne om at det å stå ved siden av de stemmeløse og undertrykte og stå opp for sine rettigheter, på den måten Bibelen og Jesu Kristi lære lærer oss, ikke er et valg, men enhver kristens åndelige plikt, og en deltakelse i Jesu frigjørende misjon, som sa sa ved starten av sin tjeneste: ‘Herrens Ånd er over meg fordi han har salvet meg til å forkynne gode nyheter for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne frihet for fangene og gjenopprette synet for blinde; å sette de undertrykte fri.’»