Det beryktede Evin-fengselet i Teheran. Foto: Article 18
«Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.» (Hebreerne 13:1-3)
Fengselsstraff er ikke noe nytt for den forfulgte kirke. I brevet til Hebreerne kan vi lese at de ble oppfordret til å huske på dem som satt i fengsel. Vi finner dette sterke utrykket «… som om dere var lenket sammen med dem». Søskenkjærligheten var noe som skulle holdes levende.
Dette var også noe som preget urmenigheten. I Apostlenes gjerninger kan vi lese at Peter ble fengslet, i kapitel tolv står det «… imens ba menigheten inderlig til Gud for ham». Noen ganger blir våre bønner inderlige, fordi det vi ber om berører oss på dypet. Det blir rett og slett personlig når andre kristne blir satt i fengsel. Det er som vi er lenket sammen med dem.
Nestekjærlighet står sentralt i den kristne tro. Nestekjærlighet går ikke ut på dato. Nestekjærlighet er brennaktuelt. Akkurat nå, er det rundt tjue kristne i Iran som sitter i fengsel. Tjue kristne som blir undertrykt for deres tro. Tjue kristne som trenger at vi ber for dem.
La oss trekke frem fire personer som nylig er satt i fengsel: Mehdi Akbari, Fatemeh Sharifi og Simin Soheilinia fikk ti års fengsel, mens Mehdi Roohparvar fikk fem år bak murene. De fire er dømt for å danne en huskirke, som oppfattes som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Hva hadde skjedd hvis du startet en huskirke i ditt hjem? Her i Norge? Det setter det hele i et større perspektiv. Kanskje noen av naboene dine hadde sett skrått på deg, men du kunne gledet deg over at vi har religionsfrihet.
Fengselsstraffene vi sikter til ble felt av dommer Mohammad Moghiseh. Han har fått kallenavnet «Dødens dommer» for sin harde håndtering av samvittighetsfanger. Du kan lese mer om situasjonen i Iran her.
I disse dager gjør ikke pandemien det noe lettere for våre trossøsken i Iran. La oss omfavne dem i våre bønner og be om Guds inngripen:
- Be om utfrielse og at fengselsstraffene skal bli kortere.
- Be om beskyttelse for dem som sitter i fengsel, at de skal bli bevart i troen og være ved god helse.
- Be for familiene som er berørt av situasjonen og at kirken i Iran skal bli styrket gjennom forfølgelsen.
Ta gjerne med deg disse bønneemnene i dine daglige bønner. Det er avgjørende for våre venner i Iran – å vite at noen ber for dem når de sitter i fengsel – det gir håp og fremtidstro.
Det nytter å be: I forrige bønnebrev ba vi for en fra Jemen som var arrestert i Egypt. Han er nå blitt satt fri og sendt tilbake til sitt hjemland, hvor han blir tatt vare på av sine troende søsken. Kjære forbønnsvenner, la oss fortsette med å be!
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen