Elina skriver dikt om tvungen migrasjon. Foto: Article18
For noen dager siden kom jeg over en gammel kladdebok fra ungdomsskolen. Jeg husker at jeg ofte slet med å holde konsentrasjonen i timene. Mellom noen mattestykker hadde jeg skrevet noen ord, som lignet på et dikt: "Dagslys, dagslys far av sted. Jeg vil bare sove i fred". Det var nok ikke noe mesterverk, men det uttrykte mine følelser den gangen.
Elina Shirani, en kristen flyktning som har begynt å skrive, har opplevd mye verre ting enn mine tenåringsproblemer. Hun har kjent på smerten av å måtte forlate sitt hjemland.
Sammen med foreldrene sine har hun flyktet fra Iran og søkt asyl i Tyrkia. Diktet hun har skrevet viser noen av utfordringene flyktningene møter mens de venter på å bli bosatt i et nytt land. Vitneforklaringen til hennes foreldre ble nylig publisert av Article18. Du kan lese det her - der får du også vite mer om bakgrunnen for saken.
Elina var bare 10 år da sikkerhetsagentene stormet inn i huset hennes og arresterte faren fordi familien hadde konvertert til kristendommen. "Datteren vår var livredd, løp rundt i rommet og skalv og gråt", forteller moren.
Du kan lese hele diktet nedenfor.Sitatet på slutten er fra sangen til et populært iransk barne-TV-program som heter "Bestemors hus". Jeg håper du blir like berørt som meg av Elinas ord, og at du vil be for henne og familien hennes.
LA OSS BE:
- Be for Elina og familien hennes. Be om at Gud gir dem styrke, trøst og håp i ventetiden.
- Be for andre som er i samme situasjon og be om at det skal bli trosfrihet i Iran.
- Be om at iranske myndigheter slutter å forfølge kristne konvertitter og andre religiøse minoriteter.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop–Hansen