Foto: Gullstatue av tidligere president Turkmenbashi i Ashgabad, hovedstaden i Turkmenistan. Foto: Stefanusalliansen
Turkmenistan ligger i Sentral-Asia og var en del av Sovjetuinonen fram til 1991. Landet grenser til Afghanistan, Iran, Kasakhstan og Usbekistan.
Turkmenistan er et av de mest lukkede land på jorden. Kristne forfølges og kastes i fengsel i hemmelige rettsaker. Presidenten og myndighetene ser på alle som tilber noe annet enn staten og dets leder som en trussel. Landet omtales som et informasjonsmessig sort hull, nesten ingenting av det som skjer i landet meldes ut.
Stefanusalliansen har ikke lenger prosjekt i Turkmenistan, men vi har venner og troende søsken som fortsatt lever under svært vanskelige omgivelser. Ledere som tjener evangeliet og som støter på nesten uoverstigelige barrierer for å tjene Jesus.
Presidenten og myndighetene ser på alle som tilber noe annet enn staten og dets leder som en trussel.
Fra tidligere partnere fikk vi nettopp brev. De skriver:
"Dette året har vært svært vanskelig for oss alle med store prøvelser og offer. Aldri noen gang har vi vel bedt så mye som dette året. Hver dag håpte vi på at dette marerittet skulle ta slutt, at det bare var en ond drøm som noen ville vekke oss fra.
Likevel, vi har kommet nærmere hverandre, selv om vi måtte holde fysisk avstand.
Vi skulle ønske vi kunne gjøre så mye mer i året som var, men store restriksjoner på å kunne ferdes fritt, tvang oss til å finne nye veier å tjene våre troende søsken, samt de som ennå ikke er kommet til tro, så vi kunne vise dem Guds omsorg og kjærlighet."
En ulykke kommer sjelden alene heter ordtaket, i år ble landet rammet av en sterk storm som drepte flere titalls mennesker og gjorde hundrevis av familier hjemløse. Eksakte tall er umulig å finne i landet hvor nesten ingen informasjon slipper ut. Corona-epidemien er likevel det verste; matprisene er gått i taket og blitt flerdoblet. Folk sulter og lider nød, stengte veier og nedstenging av hele samfunnet gjør det svært vanskelig å nå ut med hjelp.
Vi kan ikke røpe navnet på våre venner der, det ville vær for farlig for dem, men Gud kjenner dem og vet hvem de er. Vi kan sammen løfte dem frem for hans trone. De tar stor risiko når formidler evangeliet og hjelper folk i nød, hele tiden må de se seg over skulderen om de blir overvåket for å ikke sette seg selv eller dem de søker å hjelpe i fare.
Takk Gud for:
-
Mange som har kommet til tro og som til tross for stor motstand og overvåkning holder fast på troen og hjelper hverandre i små fellesskap
-
Modige tjenere for evangeliet som tar stor risiko for å tjene Gud og mennesker
Be om:
-
At fred og rettferdighet må komme for et prøvet land og folk
-
Beskyttelse for våre venner der som tjener folk i nød med praktisk bistand og levende tro
-
Kreative løsninger på store utfordringer for de som tjener de kristne i det som kanskje er det mest lukkede land på jorden
Vi oppfordrer også til forbønn for bibelskolen i Udon Thani i Thailand
10 studenter på bibelskolen har, på grunn av epidemien, blitt hindret i å reise til sine hjemland i Sør-Øst Asia. Nå har de vært der snart ett år siden grensene til nabolandene har vært stengt for fri ferdsel siden mars i fjor. Dette er krevende for studentene og deres familier. Nå gjør vår partner et nytt forsøk på å hjelpe dem slik at de kan komme hjem til sine familier, ektefeller og barn. Dette er blitt ekstra krevende nå på grunn av sterk økning av smitte som gjør det vanskelig å reise og stengte kontorer som kan gi dem nødvendig assistanse.
-
Be for de ti studentene og deres familier, at smerte som avstand har påført dem kan bli leget
-
Be om grensene kan åpnes slik at studentene kan gjenforenes med sine kjære
-
Be for bibelskolen i Udon Thani, at de kan finne gode veier i epidemiens tid, til å drive skolen og yte svært tiltrengt undervisning til en ung og sterkt voksende kirke
Du kan lese mer om bibelskolen her
«Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den.» 2. Kor. 4:7-10
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen