Rett etter militærkuppet i februar sendte vi ut et bønnebrev for Myanmar. Dessverre er ikke situasjonen blitt noe bedre, men vi kan glede oss over at flere av våre partnere – ved Guds nåde – opplever at de føler seg trygge i en utrygg tid. Våre partnere innrømmer likevel at de er redde for å miste kontakten med omverdenen, og forteller at internett er nede.
En av våre partnere forteller om en gravid kvinne som er blitt skutt. Det er ikke bare en kvinne som dør, men et barn som ligger i magen. Et barn som skulle løpe i gatene. Et barn som skulle bli en voksen. En voksen som kunne vært med på å forandre et land.
Det fortelles om unge studenter som er blitt frarøvet sitt liv. Vi får også høre om helsepersonell som er blitt drept. Nå som landet virkelig trenger medisinsk hjelp. Det rapporteres om utrygge veier, og at det noen steder er vanskelig å komme frem med hjelpen.
Allerede er over hundre mennesker drept. Noen mener at tallet er mye høyere. Og for hver dag blir det verre og verre. Mange av de som er blitt drept, er fredelige demonstranter som ikke har utøvd vold. Men i takt med de brutale overgrepene er situasjonen i ferd med å tilspisse seg. Folk begynner å forsvare seg mot uretten.
Stefanusalliansen støtter tre prosjekter i Myanmar. Vi er spente på hvordan arbeidet for minoriteter og trosfrihet kan videreføres etter militærkuppet. I disse dager blir vi frarådet å reise til Myanmar, men vi kan be for våre partnere.
LA OSS BE:
- Takk for at våre partnere opplever Guds fred i en urolig tid.
- Be om en stans i drapene og at den medisinske hjelpen skal komme frem.
- Be om at de etterlatte skal få den støtten de trenger.
- Be om at arbeidet for trosfrihet ikke skal resignere.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen