Barnehjem ble angrepet

Vår partner melder om tragedier i Myanmar.

Demonstranter i Myanmar (Foto: CSW).

Demonstranter i Myanmar (Foto: CSW).

Det er noen steder man forventer å være trygg. Kirken er et sånt sted. Men selv et kirkebygg kan bli rammet av et angrep. Denne høsten har det vært gjentatte angrep i Myanmar. En rakett landet ved inngangen til en baptistkirke i landsbyen Thantlang.  Et barnehjem ble også rammet. 20 barn og flere omsorgspersoner ble utsatt for dette angrepet. Hvordan det går med dem vet vi ikke. Vi kan bare ane at dette har fått store konsekvenser. Som familiefar blir jeg berørt av dette. Jeg tenker at et barnehjem skal være et trygt sted. Akkurat nå, er Myanmar alt annet en trygt.

Vår partner i Myanmar melder om store lidelser og nød i befolkningen. De angripes fra flere hold, et diktatorisk militærregime angriper sin egen befolkning. I tillegg herjer Covid19 landet. Militæret nekter store deler av sivilbefolkningen legehjelp.

Vår partner bruker ord som folkemord når de beskriver situasjonen. Nå er det særlig delstaten Chin som opplever massive angrep. Folk fengsles og drepes; mange er drevet på flukt. Vår partner sier: "Jeg er sjokkert over det nivå av brutalitet og den grusomme forakt for mennesker som de militære styrkene legger for dagen. Vi snakker her om nedslakting av uskyldige, fredselskende sivile. Hjem blir ranet, ødelagt og brent opp. De fratas tilgang til mat og medisiner."

I all denne lidelse er de sikre på å seire. De sier: "Fra asken vil et nytt Myanmar reise seg med demokratisk frihet, fred og fremgang der alle spor etter diktaturet vil bli utslettet for alltid. Vår drøm vil bli virkelig!"

Be for

- At rettferdighet og fred skal seire over undertrykkelse, vold og død.

- Beskyttelse for alle som utsettes for forfølgelse fengsling og nød.

- At alle som er rammet av Covid19 skal få hjelp og at pandemien skal slippe taket i Myanmar

- Våre trossøsken. Mange er helter og utsetter seg for stor fare for å bringe lindring til familier og enkelt mennesker i stor nød

Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen