Vietnam: Møtes tross politiets trusler

Vi er noen medarbeidere fra Stefanusalliansen på reise i Vietnam, sammen med vår partner i landet. Vi kaller ham pastor Steve. Av sikkerhetsgrunner oppgir vi ikke hans egentlige navn. Han er selv vietnameser og driver et stort arbeid med menighetsplanting og kristen undervisning blant Vietnams minoritetsfolk. 

I løpet av få år har det nye kirkesamfunnet vokst til å omfatte flere hundre menigheter. Flere bibelskoler er startet opp, for det er stor mangel på menighetsledere og kristen undervisning. Stefanusalliansen har støttet arbeidet her i en årrekke.

De vanskelige ordene

Nå befinner vi oss i en fjellby i Nord-Vietnam. Her er det et stort marked og mye folk, blant dem også noen turister. Noen få nordmenn vekker ikke oppsikt her. Men for sikkerhets skyld tar pastor Steve oss til en folketom kafé litt bortenfor markedet. Her har vi avtalt å møte fire kristne fra hmong-folket: To unge menn, pastorer i små menigheter i området, og deres ektefeller. Alle er kledd i sine fineste klær.

Pastor Steve tolker, og vi ber dem fortelle om vanskelighetene de møter som kristne. Svaret drøyer. Da slår det oss at dette trolig er første gang de får spørsmålet. I Norge er vi jo vant til å snakke både fritt og høyt om rettigheter og undertrykking. Men her kan det virke uvant og skummelt å dele ens personlige erfaringer med trakassering og ydmykelse. Det er ikke rart at det tar tid å finne de rette ordene.

– Menighetene våre er fem-seks år gamle og består av kun noen få familier, forteller etter hvert en av pastorene.

– Men det lokale politiet gir oss mange problemer. Politifolk tropper ofte opp når menigheten kommer sammen og ber oss avbryte samlingen.

Den andre pastoren fortsetter:

– De har revet ned kledet som pynter prekestolen. Og biblene våre er blitt konfiskert.

Kristen blant hmong-folket

Oppgitt

Nå er det som om en ventil er blitt åpnet, og ordene kommer raskere. Alle fire forteller.

– De kristne familiene i landsbyen er blitt fratatt det statlige tilskuddet som alle andre får.

– Politiet truer med å nekte oss offentlige papirer, dersom vi ikke slutter å samles.

– Faren min var lovet en stor sum fra lokale myndigheter for å reparere huset sitt. Men så skjønte de at han var kristen, og da fikk han ingenting.

– Da min far nylig skulle begraves, nektet politiet oss å motta gjester fra andre regioner.

– Min yngre bror ble slått av politiet, men vil ikke la seg true til å slutte i menigheten.

– En mann ble angrepet og banket opp på vei hjem fra gudstjeneste. Angriperne var maskert, men vi så at motorsykkelen deres tilhørte det lokale politiet.

Pastor Steve sukker oppgitt og utdyper:

– Jeg har skrevet en mengde klagebrev til myndighetene og påpekt at vi har trosfrihet i Vietnam. De sentrale myndighetene kan forstå dette. Problemet er at lokale politifolk likevel gjør som de vil. Ofte opptrer politiet med støtte fra lokalsamfunn som misliker at folk bryter med tradisjonen og går over til det de oppfatter som «Vestens religion».

Forandringen

Vi spør dem hvordan de ble kristne. Pastorene forteller at det skjedde gjennom en felles sjef på jobben, som ble helt forandret da han ble kristen. De ba ham fortelle om denne nye troen, og snart valgte også de å følge Jesus.

I denne kulturen gjelder mennenes valg for hele familien. Den ene kvinnen tar ordet og snakker høyt og engasjert. Mennene smiler av det hun sier. Pastor Steve ler og forklarer:

– Hun sier at da ektemannen ble kristen, sluttet han å kaste bort pengene deres på alkohol og kortspill. Og han begynte å behandle henne annerledes, med respekt og kjærlighet. Han tok til og med større ansvar i hjemmet. Så ja, det var klart hun var glad for at familien ble kristen!

Min yngre bror ble slått av politiet, men vil ikke la seg true til å slutte i menigheten.

Kristen blant hmong-folket

Livsviktig omsorg

Lunsjen kommer på bordet. En stor gryte med forskjellige grønnsaker, sopp, fisk, kylling og nudler. Det smaker deilig. For våre nye hmong-venner er dette langt fra hverdagskost. Pastor Steve vil gjerne gjøre noe ekstra for dem. Både som en takk for at de har reist langt for å treffe oss, men også for å vise at han bryr seg om dem.

Så er det tid for avskjed. Steve snakker med ekteparene på sitt rolige, oppmerksomme vis. Han oppmuntrer. Viser omsorg. Ber dem bli sittende litt og hygge seg, selv om vi andre må dra videre. Diskré rekker han dem noen sedler. De takker hjertelig. Dette er fattige familier, og etter at de ble kristne har myndighetene bare bidratt til å forverre deres økonomiske situasjon.

Pastor Steve gir beskjed til kaféeieren om at ekteparene skal få med seg restene fra måltidet hjem etterpå. En enkel, men rørende gest. Som viser oss hvorfor han blir møtt med så stor varme og tillit fra alle vi treffer på vår reise sammen. Det er jo nettopp slik pastor Steve møter dem.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 2-2018. BESTILL GRATIS ABONNEMENT