‘Vi trenger et rettsoppgjør etter forsøket på å utrydde jesidiene’

Fredsprisvinner Nadia Murad åpnet verdens øyne for bruk av seksualisert vold som våpen mot kvinner i krig og konflikt. Hun ga også jesidiene (jezidiene) og det pågående folkemordet på gruppen et ansikt. Likevel vet de fleste fortsatt lite om denne religiøse minoriteten.  

For eksempel er det lite kunnskap om at det bor 300 jesidier i Norge, de fleste på Østlandet. De fleste er godt integrert, men savner hjemlandet og ikke minst muligheten til å besøke Lalesh, deres hellige by nord i Irak. Det er vanskelig å utøve sin religion for en så liten gruppe på flukt, uten tilgang til de religiøse lederne eller til minoritetens hellige steder. 

Sterkt inntrykk

Gjennom jesidiene i Norge fikk jeg også kontakt med representanter for deres religiøse ledere i Irak. I høst reiste jeg til det kurdiske området i Irak, der jesidiene har en flere tusen år lang historie. Det gjorde sterkt inntrykk å besøke Lalesh. 

Baba Sheikh er jesidienes religiøse overhode. Han bor i nærheten av byen Dahuk i den nordlige delen av den selvstyrte kurdiske regionen i Irak, og besøker Lalesh jevnlig. Under de religiøse høytidene er dette samlingssted for jesidier fra hele regionen. Mange valfarter også dit fra utlandet, ikke minst under pilegrimsuken i oktober. Baba Cawish bor permanent i Lalesh, som den stedlige representanten for Baba Sheikh. Jeg fikk snakke med Cawish om jesidienes tro og tradisjoner.

Jesidienes tro
Da vi kom til Lalesh, arbeidet han ute på plassen foran et av de hellige byggene som skal restaureres. Kledd i lang, hvit kjortel og med enkle sandaler på føttene, jobbet han sammen med håndverkere og frivillige som hjelper til. Han inviterte oss inn på te. 

– Jesidier tror på én Gud og hans syv engler, fortalte Baba Cawish. – Erkeengelen, Malek Taus, er den med størst lojalitet til Gud, og derfor den viktigste. Elementer fra naturen er også sentrale i vår tro. Sola er det viktigste og omtales som «Guds lys» eller «Guds gjenskinn». Ild er derfor også sentralt i våre religiøse ritualer.

Jesidiene tror at Gud skapte Adam i Lalesh. – Det er her menneskenes historie startet, ikke bare vår, sier Cawish.

Tusenvis av jesidier bor under enkle forhold i flyktningleirer på femte året, etter at IS startet sitt massive angrep på gruppen med massakren ved Sinjar 3. august 2014. Blant annet traff jeg mange barn som ikke vet om moren deres lever eller fortsatt er i IS-fangenskap.

Ødelagt
I tillegg til alle jesidier som er drept, fanget og drevet på flukt, er flere av deres hellige steder ødelagt. Som en del av angrepene på kristne, Shabak (sjia-muslimer) og andre minoriteter, har IS blant også ødelagt flere av deres religiøse bygg og drevet dem på flukt. Terrororganisasjonens forfølgelser truer det irakiske mangfoldet som har lange tradisjoner i landet. 

Likevel uttrykkes det religiøse mangfoldet i de gjenværende bygningene på hellige steder. Dette er for eksempel synlig i den kurdiske hovedbyen Erbil, men også på en rekke andre steder som Alqosh og Bashiqa. OgLalesh har så langt også fått stå i fred. 

 Dersom jesidier, kristne og andre minoritetsgrupper skal føle seg trygge i lrak igjen, trengs det en anerkjennelse av at de er en viktig del av Iraks felles kulturarv og samfunn. 

Til tross for alt jesidiene har vært utsatt for gjennom historien, ikke minst de siste årene, snakker Baba Cawish om betydningen av gjenoppbygging av tillit, relasjoner og fred. 

Men forsoning er ikke mulig uten rettferdighet. De ansvarlige for folkemordet på jesidiene og forfølgelsen av andre grupper må stilles til ansvar. Overgrep må dokumenteres, og de som fortsatt er savnet, må finnes. Her har verdenssamfunnet et ansvar for å bidra. Ellers lykkes IS med sitt mål: Å utrydde jesidiene som religiøs og kulturell gruppe. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS, 1-2019