Ut av tausheten, politikere

(FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 22.8.)

Det går dessverre mange steder gal vei for trosfriheten og religiøse minoriteters kår. Historiene om overgrepene kommer fra en rekke land med illevarslende fart.

En ahmadyya-muslim som var tiltalt for blasfemi, ble drept av islamske ekstremister i rettssalen i Lahore i Pakistan. 

I Evin-fengslet i Teheran sitter flere kristne – som har konvertert fra islam – med straffer på både fem og ti år.

River templer og kirker
I Kina rives kirker og tibetanske buddhisttempler i den verste undertrykkelsen av religion siden den blodige kulturrevolusjonen. De grufulle overgrepene mot uigur-folket rammer også deres trosfrihet som muslimer.

I Syria ble nylig en kurdisk mann som nektet å gi fra seg en skolebygning, bortført av islamister, beskyldt for frafall fra islam. 

I India går hindunasjonalister jevnlig til verbalt hatefulle og endog voldelige angrep på både muslimer og kristne.

Opphetet norsk debatt
I dag, 22. august, markerer vi FNs internasjonale minnedag for ofrene for brudd på trosfriheten. Jeg vil gjerne bruke dagen til å utfordre norske partier til å skjerpe innsatsen for religiøse minoriteter og trosfriheten, en grunnleggende menneskerettighet.

Stefanusalliansen har merket økende etterspørsel fra stortingspolitikere som vil ha innspill til norsk religionspolitikk, i en debatt som har vært urovekkende opphetet og polarisert. 

Dette skjer i en tid hvor internasjonale overgrep mot trosfrihet og mot religiøse minoriteter altså roper mot oss. Jeg er oppriktig urolig for at norsk livsviktig kamp for religiøse minoriteter internasjonalt taper kraft når så mye politisk energi brukes i norsk diskusjon.

Med lupe

Vi i Stefanusalliansen har gått gjennom stortingspartienes nåværende programmer. Alle partier snakker gledelig nok tydelig om menneskerettigheter internasjonalt – om kvinners og jenters rettigheter, om retten til utdanning, kamp mot barneekteskap og menneskehandel, vern om miljø, ytringsfrihet, demokrati, rettsstat og det sivile samfunns betydning.

Det er derimot et stort sprik i vektleggingen av trosfriheten i utenriks- og utviklingspolitikken. KrF nevner trosfrihet mest eksplisitt og utførlig. Ap fastslår kort at trosfriheten og ytringsfriheten er under press internasjonalt, men sier ikke noe om hva partiet vil gjøre. Høyre som i regjering har trappet opp innsatsen for trosfrihet, nevner i sitt program kun kort kampen for menneskerettigheter for alle uansett religion.

For øvrig må vi lete med lupe for å finne noe som helst. Partier som Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre nevner så vidt vi kan se, ikke internasjonal trosfrihet med et eneste ord.

Tid for tydelig tale

Partiene er i full gang med å utarbeide forslag til programmer for neste stortingsperiode. Det er tid for å legge bort taushet, generelle erklæringer og ensidig fokus på norsk religionspolitikk. Det er tid for tydelige standpunkter for religiøse minoriteters rettigheter globalt.

Alt arbeid for å fremme tros- og livssynsfrihet krever langsiktig og tålmodig arbeid. Norges satsning må skje i brede allianser der flere ikke-vestlige aktører involveres sammen med religiøse og sekulære. Posisjonen i Sikkerhetsrådet må brukes. Det er avgjørende å motvirke polariserende krefter og stormaktsspill.

Demokrati og fred
Kampen for trosfrihet og religiøse minoriteter rettigheter må stå sentralt i arbeid for demokrati og fred. Hvor viktig dette er, ser vi i et land som Irak, fortsatt herjer av IS-bestialiteten.  Norge må bidra til at minoritetene sikres rettigheter og ikke skvises i konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer og makter som Iran, Saudi Arabia og USA. 

Mange land trenger hjelp til å utvikle lovverk og rettsstater som ivaretar like rettigheter og tros- og livssynsfrihet for alle. Vi ser dessverre hvordan dette svikter. Ekstremisters hatefulle og voldelige angrep mot religiøse minoriteter går altfor ofte ustraffet. Politi og rettsvesen bidrar selv i en rekke land til overgrep.

Norske partier må meisle ut en politikk slik at modige menneskerettsaktivister som fengsles for sin kamp for trosfrihet, kan regne med støtte uansett hvem som styrer norsk utenriks- og bistandspolitikk etter valget i 2021.