Uigur-kvinne i Kina: ‘Jeg ble sterilisert med tvang’

Da hun ble beordret til å undervise innesperrede uigurer i kinesisk, ble Qalbinur Sidik (51) vitne til en brutal kampanje for å få uigurkvinner til å slutte å føde barn. Hun ble selv offer.

Qalbinur Sidik kom 1. mars 2017 til en av interneringsleirene som Kina var i ferd med å bygge opp for å «omskolere» uigurene i Xinjiang-provinsen. Hun var beordret dit for å undervise i kinesisk (mandarin) – et av mange midler for å fjerne uigurenes kultur.

I den første leiren hun ble sendt til, var de fleste menn. De hadde langt skjegg, et tegn på at de var religiøse muslimske ledere. Alle kom til klasserommet med håndjern. Noen få kvinner var også der, de hadde hatt private koranstudier hjemme. Bak i klasserommet stod væpnede soldater. Det var kameraer over alt.

– Studentene måtte repetere hver setning. De var redde. Jeg så tårer i øynene deres, stemmene skalv. Den første dagen underviste jeg i fire timer. Det er de lengste fire timene i hele mitt liv som lærer, sier Qalbinur Sidik i et intervju for Magasinet Stefanus.

Tårene renner
Hun gråter mange ganger under intervjuet. Etter et halvt år ble Sidik forflyttet til en kvinneleir som bestod av boligblokker på seks etasjer. Det var 200-400 i hver etasje, med kanskje 40-50 på hvert rom. I hele leiren var det opp til 10 000 kvinner.

Det store flertallet var i 20- og 30-årene. Mange av kvinnene hadde studert utenlands og var blitt stoppet på flyplassen da de kom tilbake og internert. På telefonene sine hadde mange av dem bilder og artikler som var blitt forbudt, det var nok til å bli internert.

– Mange hadde prøvd på selvmord, sier Sidik.

Mens mennene i leiren hun hadde vært i, kunne gå på badet tre ganger ett minutt om dagen, hadde kvinnene hadde bare et vaskevannsfat på rommet. De kunne dusje 15 minutter – en gang i måneden.

Å si at jobben gjorde meg syk, var det samme som å kritisere kommunistpartiet. Det våget jeg ikke.

Qalbinur Sidik

Overgrep mort kvinner
Hun sier at det så ut som om en populær leir for politifolk.

– Det var mange muligheter for overgrep. Jentene ble tatt med til avhør om kvelden. Jeg fikk lov å gå hjem. Men jeg hadde mareritt, og jeg kunne høre kvinnenes skrik om nettene. I klasserommene tryglet kvinnene om hjelp. Jeg blir ofte syk av å snakke om dette fortsatt.

Hun fryktet for at politiet kunne utsette hennes eneste datter for det samme. Datteren hadde rett nok flyttet til Nederland i 2009. Men Qalbinur Sidik hadde fått trussel fra en politimann i Urumqi, hovedstaden i Xinjiang: «Datteren din kan når som helst kalles tilbake, fordi Kina har en god relasjon med Nederland».

Qalbinur Sidik skulle egentlig undervise i kvinneleiren i et halvt år. Men før det var gått tre måneder brøt hun sammen. 20. november fikk hun høy feber og blødde kraftig under menstruasjon. Mannen tok henne til sykehuset. Da Sidik ikke dukket opp i klasserommet, kom lederen hennes til sykehuset. Hun tiet om årsaken til innleggelsen.

– Jeg var jo ansatt av regjeringen. Å si at jobben gjorde meg syk, var det samme som å kritisere kommunistpartiet. Det våget jeg ikke.

En annen lærer var satt i hennes sted i leiren. Etter 20 dager på sykehuset ble Qalbinur Sidik sendt tilbake til skolen der hun hadde arbeidet i 28 år.

Tvang mot kvinner
Sidik ble vitne til hardhendt fødselskontroll. I april 2017 kom det ordre om at alle kvinner mellom 18 og 50 år måtte sette inn spiral. I leiren fikk kvinner også medikamenter i maten for å stoppe menstruasjonen. Noe senere kom ordren om bruk av tvangssterilisering også. 

– En av mine studenter blødde kraftig av spiralen og døde på vei til sykehuset, sier Sidik. 

Sidik fikk i 2018 selv ordre om å sette inn spiral. Hun ba om å få slippe. Hun hadde irregulær menstruasjon og fryktet blødninger og hadde ingen planer om flere barn. Men hun slapp ikke. Det endte med blødninger. Hun fikk spiralen fjernet illegalt. 

Men en obligatorisk kontroll oppdaget at spiralen var fjernet. Da ble Qalbinur Sidik

tvunget til å sette inn en ny. I 2019 ble hun sendt til tvangssterilisering.

– Jeg kom til sykehuset klokken 8 om morgenen. Det var lang kø. Alle kvinnene så redde ut. Etter å ha ventet i tre timer, kom jeg inn.

«De som nekter, blir internert»
Ordren om tvangsspiral eller tvangssterilisering ble utvidet til alle kvinner opp til 59.

– De som nektet, ville bli hentet av politiet. Og blir du hentet av politiet, ender du i leirene, sier hun.

Kontrollen i leirene er hard, informasjon har bare gradvis sivet ut. Det er svært vanskelig å fotografere. Men historien stemmer svært godt overens med både andre vitnefortellinger og offisiell informasjon. I to regioner i Xinjiang falt fødselstallene med mer enn 60 prosent fra 2015 til 2018, ifølge offisiell kinesisk statistikk, skriver nyhetsbyrået Associated Press.

Det som skjer i konsentrasjonsleirene og i hele regionen er fryktelig. Jeg kan ikke tie stille.

Qalbinur Sidik

 

Dro i bryllup
I 2015 besøkte Qalbinur Sidik og mannen datteren i Nederland. Dette var før interneringen begynte. Under oppholdet oppfordret datteren dem til ikke å reise hjem, det gikk rykter om at uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang hadde fått passene konfiskert. De to valgte likevel å dra tilbake, Qalbinur Sidik hadde lyst til å fortsette som lærer.

Men det gikk ifølge henne bare en måned før passene ble tatt, noe mange uigurer og andre minoriteter i Xinjiang opplever. Snart ble det klart at Kina bygget opp et omfattende system av leirer for å «omskolere» uigurer og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen.

Da datteren deres skulle gifte seg i 2019, gjorde Qalbinur Sidik alt hun kunne for å få passet tilbake slik at hun kunne dra. Men beskjeden var klar – det var ikke lov å reise utenlands.

Sidik har alltid regnet seg som uigur. Men ved fødselen registrerte moren henne som usbeker, en annen minoritet i Xinjiang. I kampen for å få passet tilbake, argumenterte Sidik med at hun var usbeker og at hun i 28 år hadde arbeidet for myndighetene som lærer.

Etter ni måneder og etter å ha besøkt 23 myndighetsorganer, fikk Sidik passet tilbake og kunne reise til bryllupet. Mannen, som er registrert som uigur, fikk blankt avslag.

Sidik måtte signere på at hun skulle vende tilbake etter en måned. Men hun vendte ikke hjem. Mannen ble tvunget av politiet til å sende henne en videobeskjed der han beskyldte henne for å være forræder.

«Kan ikke tie stille»
Sidik ga i starten intervjuer anonymt om det brutale livet i interneringsleirene. Men etter at mannen skilte seg fra henne, bestemte Sidik seg for å stå frem med fullt navn. Nå har hun også bestemt seg for at vi kan bruke bilde.

– Det som skjer i konsentrasjonsleirene og i hele Xinjiang er fryktelig. Jeg kan ikke tie stille, sier Qalbinur Sidik.

Kurs om kvinner og trosfrihet

Qalbinur Sidik oppholder seg i Nederland. Intervjuet ble i utgangspunktet laget til bruk i et undervisningsopplegg om kvinner og trosfrihet. Det ble gjort på en videokanal med tolk, av Lisa Winter og Kristine Tveit i Stefanusalliansen. Teksten er redigert og fulgt opp av Johannes Morken.

Undervisningsopplegget er et interaktivt nettbasert kurs som vil gi kunnskap om kvinner og trosfrihet. To av flere problemstillinger: Bidrar trosfrihet til å rettferdiggjøre religiøst begrunnet diskriminering og til og med vold mot kvinner? Hvordan rammes kvinner ulikt fra menn når trosfriheten brytes?

Første del av kurset vil være ferdig i mars. Flere moduler kommer i løpet av våren. Lisa Winter, seniorrådgiver i Stefanusalliansen, utvikler kurset med innspill fra en rekke eksperter på området.

– Både de som er interessert i trosfrihet og folk som til vanlig jobber med likestilling og kvinnespørsmål, vil kunne ha nytte av kurset, sier avdelingsleder Eva Frydenborg.