Tyrkia kaster ut utenlandske kristne, kaller dem ‘trusler’

«Paul» har bodd i Tyrkia i ti år og er en av lederne i en protestantisk menighet. Nå er han blitt en «trussel mot den offentlige orden».

På flyplassen på vei til sitt europeiske hjemland fikk «Paul» høre: «Du ligger i systemet som en trussel mot den offentlige orden. Dersom du reiser, kommer du ikke inn igjen.»

«Paul» dro hjem til sin kone som – fordi hun ikke var med – ikke vet om hun har fått samme kode. Men de antar det.

Tyrkia kaster nemlig i all stillhet ut kristne utlendinger som har vært aktive i og gjort tjeneste i protestantiske menigheter. I 2019 var det minst 35 slike saker. Siden januar i år har det vært 14 til som har oppdaget at de i de offentlige registrene har fått en straffekode som forteller at Tyrkia vil bli kvitt dem.

• LES OGSÅ: Kommer turen snart til tyrkiske protestanter?
   

Stemples som trusler mot Tyrkia
Noen er blitt stemplet som en «trussel mot den nasjonale sikkerheten» og har fått noen dager på seg til å forlate landet. De fleste har fått en kode som sier at de er «en trussel mot offentlig ro og orden eller folkehelsen». Disse får ikke fornyet oppholdstillatelsen, eller de slipper ikke inn igjen dersom de drar ut av Tyrkia på ferie.

De fleste er fra USA. Andre kommer fra land som Storbritannia, Tyskland og Sør-Korea. Medregnet familier har de kjente vedtakene rammet rundt 150 personer. Noen får vite på flyplassen at dersom de drar ut, slipper de ikke inn igjen. Andre har ikke fått beskjed og møtt et stengt land ved retur.

Vekst etter Brunson
Det ble en kraftig vekst i antallet slike saker etter Andrew Brunson-saken. Den amerikanske pastoren i Izmir ble høsten 2016 arrestert og anklaget for terrorisme og spionasje. Han og kona Norine hadde bodd i Tyrkia i godt over 20 år. Han ble arrestert ikke lenge etter kuppforsøket mot Erdogan i juni 2016.

Brunson satt to år i fengsel og husarrest og risikerte 35 år bak murene. Etter hardt politisk og økonomisk press fra USA, slapp Brunson fri i oktober 2018. Sentrale vitner frafalt falske vitnemål.

– Vi vet ikke, men vi tror at USAs harde linje for å få Andrew Brunson fri, nå slår tilbake på andre kristne. Tyrkia kjenner seg truet, sier «Paul» og legger til:

– Men vi har ingen politisk agenda. Vi elsker Tyrkia, vi elsker folket, vi elsker Jesus og vi ber for landet og dets ledere. Vår menighet evangeliserer ikke i gatene. Vi tar imot folk som kommer til kirken og som vil høre evangeliet og bli bedt for.

«Paul» har tatt sin sak til retten. Saken kommer opp etter at de koronastengte domstolene åpner igjen. Alle sakene som er behandlet i domstolene, har gitt avslag.

«Paul» og hans forsvarer er klare til å anke saken til Konstitusjonsdomstolen. Det tar gjerne tre-fire år. Han og hans kone er forberedt på å forlate Tyrkia i år, før hans oppholdstillatelse går ut. De vet at den ikke vil bli fornyet.

Nær 50 saker
Det er så langt reist cirka 15 sivile rettssaker for å prøve vedtakene. I de fleste sakene møtes den anklagede med hemmelige beviser fra sikkerhetspolitiet. «Paul» og hans forsvarer får ikke innsyn.

– Vi må skrive forsvarsskrift uten å vite anklagene. Vi må forsvare oss med menneskerettigheter og den grunnlovfestede trosfriheten og vise hva vi har rett til etter tyrkisk lov, sier «Paul».

Vi må skrive forsvarsskrift uten å vite anklagene.

Paul

I de få sakene der myndighetene har lagt anklager på bordet, heter det at de det gjelder, skal ha utført aktiviteter til skade for Tyrkia, at de har deltatt i misjon eller deltatt på den nasjonale familiekonferansen som Den protestantiske alliansen har arrangert i 20 år, sist i januar i år.

– Konferansen har ingen skjult agenda. Den holdes i full åpenhet på et stort hotell på samme tid og sted hvert år. Temaene er generelle, av felles interesse for kirkene. Formålet er å bygge enhet og fellesskap, heter det i 2019-rapporten fra Den protestantiske alliansen (TEK) om trosfriheten i Tyrkia.

Vi elsker Tyrkia, vi elsker folket, vi elsker Jesus og vi ber for landet og dets ledere.

«Paul»

¨

Ledere kastes ut
De protestantiske menighetene består for det meste av mennesker med muslimsk bakgrunn. Tyrkisk lov hindrer dem i å utdanne pastorer.  Mange som rammes, er ledere som menighetene er avhengige av, skriver TEK og legger til:

– De som rammes, har bodd her i årevis, de har investert her og sendt sine barn til skolen. Ingen har noe kriminelt rulleblad. Innreiseforbudene splitter familier og skaper kaos i familiers liv.

Under koronakrisen er det ikke kommet nye saker, fordi flytrafikken ligger nede.

– Men så snart reisevirksomheten åpner igjen, vil flere få vite at de også har fått en kode, sier pastor Ramazan Arkan, Stefanusalliansens partner i Antalya. Fortsatt er kirken stengt.

En amerikansk kvinne og en finsk mann som hadde gjort tjeneste i menigheten i Antalya og bodd i landet i flere år, slapp ikke inn igjen etter reiser utenlands.

– Vi vet om flere som har avlyst ferie og besøk hos familie og venner. De våger ikke reise fordi de frykter at de ikke slipper inn igjen i Tyrkia, sier Ramazan og legger til:

– Dette rammer vår menighet og andre menigheter hardt. Vi er helt avhengige av hjelp fra utenlandske misjonærer. Regjeringen gjør dette for å hindre at kirken vokser, sier Ramazan Arkan.

«Bruker konspirasjonsteorier»

– Siden kuppforsøket i 2016 har regjeringen valgt å dytte foran seg konspirasjonsteorier som framstiller kirkearbeidere som «spioner» og betegner tyrkiske kristne som «femtekolonnister» som forråder den tyrkiske nasjonen. Det sier Aykan Erdemir, direktør for Tyrkia-programmet til Forundation for Defence of Democracies i Washington. Han er tyrkisk akademiker og var en to vinnere av Stefanusprisen i 2016.

– Konspirasjonsteoriene er brukt som strategi for å skape samling rundt flagget og for å avlede voppmerksomhet fra regjeringens dårlige forvaltning og korrupsjon, sier Erdemir. Regjeringen er utgått fra det nasjonalistiske og islamske partiet AKP.

– I Tyrkia smelter antikristne følelser ofte sammen med landets frodige anti-amerikanisme som har tilhengere også hos opposisjonen. Siden kuppforsøket er også hatefulle ytringer mot kristne blitt allestedsnærværende. De finnes ikke bare i regjeringsdrevne medier og medier som støtter regjeringen, men også blant offentlige tjenestemenn. Kulturen med straffefrihet gjør at slike hatefulle ytringer ikke får noen ordentlig juridisk respons, sier Erdemir.

‘Bryter flere menneskerettigheter’

– Det er bemerkelsesverdig at grove brudd på menneskerettighetene får pågå i stillhet, skriver advokat Orhan Kemal Cengiz i den ferske rapporten «Religious Minorities in Turkey».

– Det finnes ingen juridiske virkemiddel i Tyrkia som kan stoppe praksisen. Administrative domstoler avviser sakene. For å få en kjennelse mot å bli kastet ut, må de dokumentere for Konstitusjonsdomstolen at de kan bli torturert eller at livet kan stå i fare i opprinnelseslandet. For borgere av land som USA eller Tyskland er det umulig å dokumentere dette, skriver Cengiz som legger til:

– Praksisen bryter med flere menneskerettigheter. Det at de tvinges ut av Tyrkia på grunn av sin religiøse tro, er et grovt brudd på trosfriheten. Ingen muslim som ikke er tyrkisk borger, er fjernet fra Tyrkia for å spre islam. Praksisen rammer kristne på en diskriminerende måte. Anklagene gjelder også bare påståtte forbrytelser, og retten til å være uskyldig inntil det motsatte er bevist, brytes derfor. De anklagede har ikke mulighet til å forsvare seg, dette bryter deres rett til en rettferdig rettergang, skriver Cengiz.