Tyrkia: Hardt liv under pandemien

I januar var vår egen familie rammet av den verste influensaen vi noen gang har hatt. Dette var mange uker før covid-19 traff nyhetene. I dag tror vi at vi var rammet av sykdommen som nå forandrer hele verden. 

Ensomhet 
I flere måneder var det forbudt å holde gudstjenester i Tyrkia. Det var ekstra vanskelig for noen som har forlatt islam for å følge Kristus og som har mistet tidligere venner og kontakten med familien. De ble ensomme. Kirken er som en familie. 

Koronatiden har forandret hele vår måte å arbeide på. Vi begynte å legge gudstjenester på nettet og ha bibeltimer og smågrupper på Zoom. Nå vil vi gi alle muligheten til å delta på alt – fysisk eller online. Folk fra hele Tyrkia ser videoene våre og kommenterer. 25 nye kommer til kirken vår fordi de fant oss på nettet. 

Døper nye 
I sommer døpte vi 12 på stranden. Noen tilskuere kom for å spørre hva vi gjorde. Vi fikk en fin anledning til å dele evangeliet. Før jul vil syv andre tyrkiske troende bli døpt. Vi takker Gud. 

Allerede før pandemien led Tyrkia økonomisk. Antalya er avhengig av turismen. De fleste tjener det meste av sin årslønn i løpet av fire måneders turistsesong. Vi står foran en elendig turistsesong. Mange begynner virkelig å lide. Vi takker enkeltpersoner og kirker som har gjort oss i stand til å forsørge noen familier som har gått uten arbeid i hele år. 

Måtte utsette kirkeåpning 
Kirken vår møtes på to steder i en by med mer enn to millioner mennesker. Vi hadde planlagt å åpne et tredje sted. Akkurat da ble samfunnet stengt. Det er vanskelig å vite hva som skjer de nærmeste månedene og det neste året. Hva blir myndighetens retningslinjer? Blir det flere nedstengninger? Men vi er klare. Vi har en solid plan for den tredje grenen av kirken.