Trues på livet fordi hun kjemper for at jenter skal få gå på skole

Hør denne teksten som lydfil
 

Hun kjemper for kvinners rettigheter og for trosfrihet i et område av Pakistan der Taliban sprengte skoler for å skremme jentene vekk fra utdanning. 
På scenen på Continental hotell i Oslo 24. mai. Wagma Feroz skal takke for Stefanusprisen 2022. Hun har hørt rosende ord om det modige arbeidet Feroz gjør for å bygge broer og nedkjempe fordommer der menn har all definisjonsmakt. 

Feroz tar til tårene. Hun forklarer at hjemme i Pakistan er det ikke mye støtte å få. Hun blir følelsesmessig berørt når internasjonale venner verdsetter innsatsen hennes. 

– Jeg har bare gitt mitt bidrag til en bedre verden, sier hun. 

Takker sin far 
Feroz vokste opp i den fattigste provinsen i Pakistan, i et stammeområde på grensa mot Afghanistan. Da hun var liten, fantes ingen skoler i hennes landsby. Hun måtte langt for å finne en barneskole. Ungdomsskoler og videregående fantes ikke. Mange lot uansett ikke jenter få mer enn de første årene på skolen. Fra Wagma var 10, måtte hun som andre jentene dekke til ansiktet ute. Jenter kunne ikke gå på markedet alene. 

– Det hendte jeg kledte meg som en gutt, for å få friheten som gutter har. Da min far kjøpte sykkel til min yngste bror, lånte jeg den i hemmelighet. Men en gang kastet gutter steiner etter meg så jeg falt av sykkelen og ut i elva. 

Men Wagma takker sin far. Han ville at hans fem døtre skulle få utdanning. Da hun var ferdig med grunnskolen, flyttet familien til byen Peshawar. Der er det muligheter for utdanning. Han oppmuntret henne også til å arbeide for andres rettigheter. 

Det hendte jeg kledte meg som en gutt, for å få friheten som gutter har.

Wagma Feroz

Sprengte skoler 
I 2005, da Wagma var 14, etablerte Taliban-ledelsen seg i Swat-dalen. I 2007 tok terrorbevegelsen full kontroll. Taliban sprengte kjente kulturelle minnesmerker, teater og skoler der det gikk jenter. 

– De ville skremme jentene vekk fra skolegang, sier Feroz. 

Da hun noen år senere gikk universitet, dro Feroz til landsbyer for å hjelpe jenter i ødelagte skolebygninger. Hun ville oppmuntre foreldre til å sende jentene på skolen. Men det var blitt meget vanskelig. Langt færre jenter går på skole nå enn før, selv om Talibans fysiske kontroll ble slått tilbake. 

Feroz valgte å studere psykologi for å kunne forstå mennesker og slik bedre kunne arbeide for deres rettigheter. 

– Jeg vil endre det patriarkalske tankesettet. Jeg er svært privilegert, med foreldre som støtter meg. Mange har ikke det privilegiet. 

Giftet bort tidlig 
Jentene rundt henne ble gift tidlig, hennes kusine da hun var 11. Noen blir giftet bort allerede når de er 8. Wagma sier at hun var beskjeden da hun gikk på videregående. Hun dekket ansiktet med et sjal, slik alle jenter måtte, gikk på skolen og så rett hjem. 

Men de fire årene på universitet gjorde Wagma urolig. Venninnene som bodde på internat, ble trakassert på veien. Også medstudenter slengte skjellsord. 

– Men de kunne ikke snakke om det hjemme, da ville de bli nektet å fortsette utdanningen. Foreldrene ville tenke at de brakte skam over familien. 

Det første Feroz gjorde, var å lage diskusjonsgrupper. Hun fikk med mannlige studenter. 

– Vi må arbeide med menn. Det er menn som setter grensene for kvinnene. Det var svært vanskelig, men også fruktbart, sier hun om. 

Tusen teaterstykker 
En internasjonal organisasjon lærte så Feroz å sette opp teater.  

– Menn føler seg ikke så truet i møte med et teaterstykke som i møte med en kvinne som forteller dem noe, sier hun. 

Feroz har satt opp mer enn tusen gateteater – i basarer og på torg. Hun fikk menn til å spille kvinneroller. Kvinner kan ikke opptre offentlig.  Hun satte også opp teater på religiøse skoler, madrassaer.  

– Det var krevende og farlig i møte med de mest konservative. Men jeg så endring. 

Feroz satte opp egne forestillinger innendørs for kvinner. 

Økning i selvmord 
Men i 2019 var Feroz sliten og trengte avkopling. Hun fikk jobb på en lærerskole i Beijing. Men etter ett år kom pandemien. Feroz mistet jobben. Hjemme lurte hun på hva hun må kunne gjøre. 

Feroz begynte å intervjue kvinner. Hun arbeidet frilans for blant annet BBCs pashtun-avdeling. Feroz oppdaget at omfanget av selvmord hadde økt kraftig etter at de militante gruppene hadde invadert området. Etter lengre tids undersøkelse laget Feroz åtte intervjuer med kvinner som enten hadde pårørende som hadde tatt sitt eget liv eller som selv hadde forsøkt. 

– Jeg møtte kvinner som var blitt gift da de var 9 eller 11 eller 13 år, og som måtte ta ansvar for en hel storfamilie da mennene av ulike grunner forsvant. En kvinne på 18 hadde tatt sitt eget liv da hun var syv måneder gravid. Svigermoren beskyldte henne for å ha forhold til andre menn mens hennes egen mann var utenlands. Den gravide orket ikke mer. En kvinne må bære hele familiens ære. Når noen anklager en kvinne for å bringe skam over familien, har hun ingen sjanse til å forsvare seg. 

En annen kvinne prøvde tre ganger å ta sitt eget liv. Hennes voldelige mann satt hjemme og nektet henne å arbeide. Kvinnen hadde ingen mulighet til å skaffe sine åtte barn mat. Hun orket ikke å se dem lide.  

– Å ta sitt eget liv så ut som den eneste utveien, sier Feroz. Det ble hennes første dokumentar på video. 

Jeg møtte kvinner som var blitt gift da de var 9 eller 11 eller 13 år, og som måtte ta ansvar for en hel storfamilie da mennene av ulike grunner forsvant.

Wagma Feroz

Film når langt 
Feroz så at hun kunne nå mye lengre dersom hun tok i bruk film og sosiale medier. Også folk i stammeområder bruker internett. Feroz fant selv på internett ut hvordan hun kunne filme og publisere i sosiale medier. Den første filmen var altså om selvmord. 

Den filmen hun er amest kjent for, er «She makes everything beautiful» – om en muslimsk innehaver av en skjønnhetssalong. 

– Det er en inspirerende historie. Jeg oppdaget at jenter fra ulike religiøse minoriteter arbeidet i salongen. De arbeidet lykkelig sammen, helt på tvers av den kulturelle normen at folk ikke skal være venner med folk fra andre religioner. Innehaveren fortalte at jentene fra religiøse minoriteter ofte ikke fikk jobb, selv med utdanning. Derfor ville hun ansette dem. Jeg tenkte at en slik historie kunne inspirere andre, sier Feroz. 

Men innehaveren levde selv farlig da Taliban tok kontrollen. En klesbutikk som kvinnen drev, ble sprengt. Hun fryktet for skjebnen til skjønnhetssalongen fordi Taliban mener at kvinner ikke skal pynte seg fordi de da blir attraktive. Hun stengte salongen og flyktet til Islamabad. Da regjeringen hadde gjenopprettet ro og orden, dro hun hjem og gjenåpnet salongen. 

Skal lage film om bahai-kvinne 
Med penger fra Stefanusprisen skal hun lage film om en modig bahai-kvinne. Kvinnen lærer mødre som er muslimer, kristne eller hinduer, og barna deres, opp til fredelig sameksistens med folk av ulike religioner. 

– Det trengs mye mot, særlig når du selv er minoritet som arbeider med dem som hører til majoritetsreligionen, som bahai-kvinnen, sier Feroz. 

Situasjonen i hennes hjemprovins er fortsatt krevende. I nabolandet Afghanistan er Taliban igjen kommet til makten. Innflytelsen kan spre seg over grensa enda en gang. I mai ble to mannlige sikher skutt og drept i Peshawar. Utviklingen bekymrer Wagma Feroz. 

Men hun fortsetter arbeidet i sin egen organisasjon for kvinners rettigheter og som filmskaper. 

Trues 
Selv lever Feroz i motstand, ikke minst i sosiale media. 

– Menn skriver meldinger fra anonyme kontoer om at jeg må slutte og i stedet gifte meg og skaffe mange muslimske barn. Noen skriver at de vil drepe meg dersom jeg ikke slutter. De påstår at når jeg arbeider for kvinners rettigheter og for fredelig sameksistens med folk fra religiøse minoriteter, motarbeider jeg islam, forteller hun. 

Noen skriver at de vil drepe meg dersom jeg ikke slutter.

Wagma Feroz
 

Feroz har fått flere indirekte fysiske trusler. For tre år siden fulgte en mann etter hennes far og oppsøkte ham på kontoret og spurte om det Wagma drev med. 

– Det var en måte å true meg. En annen stod utenfor huset vårt i en hel uke. En dag jeg gikk ut, fulgte han etter meg. Han dyttet meg av sykkelen så jeg falt. Det var en trussel for å få meg til å slutte, sier Feroz. Fordi hun er ugift, må hun – slik den kulturelle normen er – bo hjemme. 

«Kan åpne dører» 
Men noe støtte får Wagma, og ikke bare fra far og mor: 

– Jeg har møtt menn som sier at de ønsker at deres døtre skal bli som meg. Jeg får mer støtte fra menn enn fra kvinner. Mannlige venner beskytter meg og hjelper meg når jeg går ut. Går jeg ut sammen med kvinner, vil ingen lytte. 

– Hvordan er det å få Stefanusprisen? 

– Jeg er dypt takknemlig for Stefanusprisen. Den kan åpne dører. I mine hjemtrakter er det ikke mange som støtter meg. Når jeg internasjonalt blir oppmuntret, er det viktig. Dette vil inspirere også andre kvinner i Pakistan. Jeg vil dedikere prisen til alle kvinner som lider både i mitt eget samfunn og i andre land, kvinner som ikke har muligheten til å gjøre det de vil, sier Wagma Feroz. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 5-2022