Søreide: - Trosfriheten er den glemte menneskerett

Samme dag som årets fakkeltog for forfulgte ble arrangert i Oslo, inviterte Utenriksdepartementet og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til nasjonal konferanse for tros- og livssynsfrihet for første gang.

– For oss var det naturlig å legge konferansen til samme dag som fakkeltoget. Jeg skal stå på 7.juni-plassen å ta imot dere i kveld. Dette var noe av det første jeg gjorde som ny utenriksminister i fjor høst, sa utenriksministeren da hun åpnet konferansen.

Ifølge utenriksministeren er tanken bak konferansen å samle representanter fra ulike miljøer som ulike trossamfunn, FN, forskning, sivilsamfunn og menneskerettighetsorganisasjoner for å se på utfordringene knyttet til tros- og livssynsfrihet.

Eriksen Søreide fremhever at dette feltet har vært en sterk satsing i fem år og er et prioritert område for regjeringen.

– Vi har mangedoblet budsjettet på dette feltet og kommer opp i 80 millioner kroner i år. Engasjementet for tros- og livssynsfrihet må sees som en del av regjeringens samlede innsats for å forsvare grunnleggende menneskerettigheter, sier hun og lover å opprettholde et høyt nivå på de økonomiske bevillingene til feltet også neste år.

Hun sa også at trosfriheten er «den glemte menneskerett».

• Les utenriksministerens åpningsinnlegg

Økende problem

Flere av deltakerne på konferansen påpekte hvor nøye trosfriheten henger sammen med andre menneskerettigheter.

– I land med store begrensninger på trosfrihet er også forekomsten av væpnet konflikt og fattigdom høyere og respekten for øvrige menneskerettigheter lavere. Der religionsfriheten er stor er i større grad stabilitet, fred og høyere velferdsnivå ingredienser i samfunnet, sier Eriksen Søreide.

I dag anslås det at over 80 prosent av verdens befolkning lever i land med sterke begrensninger på religionsutøvelse.

Både Eriksen Søreide, KrFs Kjell Ingolf Ropstad og Venstres Abid Raja pekte under konferansen på Munch-museet i Oslo at situasjonen er blitt verre de siste årene.

– Dette går i feil retning. I 2016 presenterte human rights without frontiers en rapport knyttet til religiøse samvittighetsfanger som viser en tre til firedobling av disse, sier Raja som de siste fire årene har jobbet med å utvikle et internasjonalt nettverk av parlamentarikere som jobber med tros- og livssynsfrihet. (IPPFoRB).

Ropstad sammenlignet brudd på trosfriheten med kanarifuglen i kullgruvene.

– Trosfriheten er en kanarifugl som sier fra om tilstanden i demokratiet og menneskerettighetene i et samfunn. Undertrykkelse av tro er en gift som kveler et samfunn. Denne giften må det mobiliseres motstand mot, sier han.

– Mennesker skal beskyttes, ikke religionen, sier han.

Samarbeid
Fakkeltogene for trosfrihet arrangeres over hele landet som et samarbeid mellom organisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen.

Generalsekretær i Stefanusalliansen Ed Brown ser at det finnes mange misforståelser av hva trosfrihet innebærer.

– Noen tror at trosfrihet beskytter religioner. Det gjør den ikke. Trosfrihet beskytter mennesker, sier han.

Brown ser også at medlemmer av majoritetsreligioner som har hatt tilgang på goder fra staten kan mistolke økt likhet som at de mister trosfrihet.

– Når man går mot en mer rettferdig likebehandling i tilnærmingen til religion og majoriteten mister de privilegier de har hatt tidligere er opplevelsen at de mister rettigheter, men det er ikke tilfellet. Det skal være likebehandling av alle grupper.

• LAST NED OPPROPET TIL UTENRIKSMINISTEREN

      • LES OGSÅ: Når barn betaler forfølgelsens pris
      
      • LES OGSÅ: La ikke fordommer spres uforstyrret
 

Økt oppmerksomhet – økt forfølgelse?

Utenriksdepartementets økte fokus på tros- og livssynsfrihet ble også problematisert under konferansen.

Forsker på religiøse minoriteter ved Chr. Michelsen Instituttet (CMI), Kari Telle, mener økt oppmerksomhet kan gjøre ting verre for dem man ønsker å hjelpe.

– Det er viktig å innse at arbeidet for å fremme tros- og livssynsfrihet kan ha en rekke uheldige og uintenderte effekter. Dette er politisk sensitivt, sier hun og påpeker faren for at det sees på som en form for imperialisme når det i hovedsak er vestlige land med kristen majoritetsbakgrunn som fremmer trosfrihet globalt.

Utenriksministeren mener Norge må være varsomme, slik at vi i vårt ønske om å hjelpe ikke bidrar til økt polarisering.

– Vi vurderer hele tiden hva som er den mest hensiktsmessige måten å jobbe på. I mange tilfeller kan stille diplomati fungere bedre enn høylytt fordømmelse. Vår respons må hele tiden tilpasses hva som gir best resultater, og den bør så langt som mulig skje i dialog med de som er utsatte, sier Eriksen Søreide til KPK.

Stefanusalliansens generalsekretær mener utenriksdepartementet beveger seg i riktig retning med økt fokus og arrangering av nasjonal konferanse. Han mener dette er positivt selv om noen mener det kan føre til økt motstand.

– Ville vi sagt det samme om for eksempel kvinnerettigheter eller rettigheter for seksuelle minoriteter? Ja, i noen tilfeller kan det føre til økt spenning, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det, sier Brown. KPK

• LES OGSÅ. Når staten forby barn å gå i kirke og moské