Tro uten frihet

I Saudia-Arabia går politikk og religion hånd i hånd, og alle saudiske statsborgere er pålagt å være muslimer.

Da Eleanor Roosevelt la frem Menneskerettighetskonvensjonen for avstemning til FNs medlemsstater i 1948, var det ni stater som avstod fra å stemme. Blant dem var Saudi-Arabia. De kunne ikke akseptere Artikkel 18, der det står at ethvert menneske har rett til å skifte tro etter som han eller hun vil.

Denne snart 70 år gamle scenen er fremdeles beskrivende for Saudi-Arabias syn på trosfrihet – nemlig et av de mest restriktive i hele verden. Det muslimske kongedømmet er hjemland for ca. 28 millioner innbyggere, hvorav 70 % er saudiske statsborgere og 30 % er gjestearbeidere. Nesten alle saudiske borgere er muslimer. Det er kanskje ikke så rart, for all annen religiøs tilhørighet er forbudt, inkludert ateisme. Islam er landets offisielle religion, og ifølge saudisk lovgivning er alle saudiske statsborgere pålagt å være muslimer. Koranen og sunna (tradisjon innen islam) utgjør Saudi-Arabias grunnlov, og sharia er grunnlaget for landets lovverk.

Streng retning

Saudi-Arabia er offisielt sunnimuslimsk og følger den strenge wahabitt-retningen av islam. Politikk og religion går hånd i hånd i det saudiske kongedømmet – en tradisjon som har vart i flere århundrer. Staten Saudi-Arabia som vi kjenner den i dag ble opprettet i 1932, i en periode hvor wahabitt-ledere hadde stor innflytelse og dermed klarte å forme viktige statlige institusjoner, som utdanningssystemet, rettsvesenet og lovgivning. Dette hadde store konsekvenser for landets religiøse minoriteter, konsekvenser som fremdeles er gjeldende. Et konkret eksempel er hvordan religiøse minoriteter har blitt omtalt i religiøst utdanningsmateriale.

«Farlige» skolebøker

Elever i grunnskolen har brukt bøker som har rettferdiggjort vold mot apostater (frafalne fra islam), og som har fremstilt kristne og jøder som «fiender av de troende» (med troende menes de som følger den statlige wahabitt-versjonen av islam). Etter terrorangrepet i USA den 9. september 2001, hvor flere av gjerningsmennene var saudiere, har saudiske myndigheter gitt etter for internasjonalt press om å redigere disse bøkene og fjerne de hatefulle referansene. Ifølge United States Commission on International Religious Freedom (USCIRF) er de nåværende bøkene bedre, men redigeringsprosessen er ikke helt ferdig.

Diskriminering og vold

85–90 % av de saudiske borgerne er sunnimuslimer. Det finnes en betydelig sjia-minoritet på 10–15 %, som opplever sterk diskriminering fra stat og samfunn samt i økende grad voldelige angrep. I tillegg kommer gjestearbeiderne uten saudisk statsborgerskap, som utgjør 8–10 millioner mennesker. De fleste av dem er også muslimer, men rundt to millioner er ikke-muslimer, hovedsakelig kristne, buddhister og hinduer. De har lov til å ha sin tro, men kun privat. Når det gjelder å uttrykke sin tro offentlig, er det strengt forbudt. Det er kun islam som er tillatt å praktisere offentlig, og moskeer er de eneste religiøse bygg som finnes.

Evangelisering forbudt

Saudiske myndigheter hevder de respekterer den private trosfriheten til ikke-muslimske gjestearbeidere, men de må følge strenge regler. Lokale saudiere må ikke være til stede, og evangeliserende arbeid er strengt forbudt. Fra tid til annen raides likevel private husmenigheter og bønnemøter. Den offisielle begrunnelsen er ofte anklager rundt ulovlig oppholdstillatelse eller at menn og kvinner oppholder seg på samme sted, noe som er forbudt utenfor familien.

Ifølge vår partner Middle East Concern er det likevel nærliggende å tro at dette er fiktive grunner, og at det er det religiøse aspektet som egentlig ligger til grunn. Deltakerne kan bli anholdt, og ofte fører det til utvisning fra landet. I februar 2014 stormet politiet et bønnemøte i en privat leilighet i Dammam og arresterte 12 kristne etiopiere. De ble alle deportert. I september samme år ble et bønnemøte i Khafji raidet, 27 gjestearbeidere arrestert og bibler og musikkinstrumenter konfiskert.

Blasfemi og dødsstraff

Dette er likevel relativt udramatisk i forhold til reaksjonene saudiske borgere kan vente seg hvis de viker fra islam. Ifølge offisiell lov er alle saudiere muslimer. Vi vet at det finnes kristne og mennesker med andre livssyn blant dem, men de holder det ytterst hemmelig. For en saudier er det ulovlig å forlate islam, og brudd på dette er ansett som apostasi, som kan medføre dødsstraff. Det er også forbudt å snakke negativt eller kritisk om islam, såkalt blasfemi. Den mest kjente saken i dag er Raif Badawi som i 2014 ble dømt til 1 000 piskeslag og 10 år i fengsel for å ha fornærmet islam med ateistiske uttalelser på internett. I tillegg til dette har også Badawis advokat, Waleed Abu al-Khair, blitt idømt 15 års fengselsstraff.

Må tro «riktig»

Saudi-Arabia er et farlig sted for de som ikke tror «riktig». De avstod fra å stemme for Menneskerettighetserklæringen i 1948, og de har ennå ikke signert de to viktigste menneskerettighetskonvensjonene. Det er ikke uten grunn at amerikanske UD (State Department) har hatt Saudi-Arabia på sin Country of Particular Concern-liste siden 2004. Det er heller ikke uten grunn at vi i år velger å sette fokus på Saudi-Arabia, sammen med Iran, i årets «Søndag for de forfulgte»-aksjon.

(Kilder: Minority Rights Group, USCIRF, Human Rights Watch, Middle East Concern, Operation World)