Kristendom i Nord-Korea

MAGASINET STEFANUS 1-2013  

For 11. år på rad topper Nord-Korea World Watch-listen over land der forfølgelsen av kristne er hardest. Utallige beretninger fra avhoppere og flyktninger bekrefter hvor hardt kristne rammes i landet der det å eie en bibel er grunnlag for dødsstraff eller livsvarig fengsel.

Religionsfrihet på papiret

Overraskende nok sikrer Nord-Koreas grunnlov fra 1998 i teorien innbyggerne religionsfrihet. De siste 20 årene har myndighetene utad moderert sine definisjoner av kristen tro, og hevder ikke lenger at kristendommen utnytter og undertrykker mennesker. I hovedstaden Pyongyang holdes det gudstjenester i to protestantiske, en katolsk og en ortodoks kirke.

All religiøs aktivitet undertrykkes fortsatt brutalt, men regimet har sett seg tjent med å opprettholde visse former for trosutøvelse i et utstillingsvindu for besøkende utlendinger.

Men, dagens nøye regisserte «gudstjenester» er milevidt unna det gudstjenestelivet som kjennetegnet Pyongyang for hundre år siden, da de mange hundre kirkene ga byen kallenavnet Østens Jerusalem.

Koreas første kristne

Koreanske diplomater kom i kontakt med jesuitter i Kina allerede på 1600-tallet. De første kristne i Korea var høyt utdannede embetsmenn, som fant en ny tro gjennom selvstudium av importerte kinesiske bibler og katolske lærebøker. I 1801 var det 10 000 døpte katolikker i Korea. I årene som fulgte ble hundretalls kristne drept og arrestert, etter at kristendommen ble definert som ond, utenlandsk lære. I 1866 toppet forfølgelsen seg da 8 000 katolikker ble henrettet.

Korea har gjennom hele sin historie kjempet for å holde på sin egen selvstendighet, konstant på vakt overfor sine store naboland. Korea fryktet også europeiske kolonimakter, og forbød på 1800-tallet utlendinger å besøke landet. Samtidig sendte protestantiske misjonsorganisasjoner i USA og Europa stadig ut flere misjonærer til Kina og Japan, og flere fikk sterke kall om å dra til Korea med bibler.

Bibelmisjonærer og teltmakere

En av de mest kjente bibelmisjonærene var R. J. Thomas fra Wales, som i 1866 reiste mot Pyongyang om bord på et amerikansk handelsskip. Det brøt ut kamper mellom besetningen på skipet og den koreanske hæren, og alle om bord mistet livet. Men Thomas fikk overrakt noen få bibler før han ble henrettet, og det er mange fortellinger om hvordan disse biblene bidro til at stadig flere koreanere fant en ny tro. Sidene i en av biblene ble tilfeldigvis brukt som tapet, og en dag oppdaget huseieren at han trodde på det han leste på sin egen vegg.

Bibelen ble oversatt til koreansk språk på slutten av 1800-tallet av koreanske kristne i Kina, og den ble spredt i hemmelighet og med stor risiko.

Den første protestantiske kirken ble bygget sør for Pyongyang på slutten av 1880-tallet av koreanske kristne. Etter hvert åpnet myndighetene opp for utenlandske leger og lærere, og det var starten på en intens periode med amerikanske teltmakere. Selv om misjon overfor koreanere i prinsippet ikke var tillatt, vokste det fram hundretalls kirker gjennom store vekkelser på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til å starte menigheter, opprettet presbyterianere og metodister en rekke sykehus, skoler og bibelskoler, og var sterke pådrivere for utdanning av jenter.

Japansk invasjon og undertrykkelse

Samtidig som de protestantiske kirkenes innflytelse vokste, sto landet overfor turbulente politiske omveltninger. I 1905 erklærte Japan Korea som sitt protektorat, og fem år senere ble Korea okkupert og innlemmet i det japanske keiserdømmet. Japanerne gjennomførte en systematisk og brutal undertrykkelse av det koreanske folket. De forbød koreansk språk, ga innbyggerne japanske navn og slo hardt ned på alle folkelige opprør.

De utenlandske misjonærene var i første omgang ikke like kritiske til den japanske invasjonen, og mange koreanere mistet sin tiltro til misjonærene. Samtidig økte presset fra den japanske kolonimakten om å ta del i den obligatoriske Shinto-dyrkelsen, hvilket resulterte i splittelse og forfølgelse av de kristne som nektet.

Mange koreanske kristne flyktet til Mandsjuria, i dagens Kina, og gikk aktivt inn for koreansk selvstendighet. I Kina bygget koreanske flyktninger opp et imponerende antall skoler, kirker og bibelskoler. I 1932 okkuperte Japan også Mandsjuria, og mange av opprørsgruppene flyktet til Sovjet. Herfra fortsatte de å rekruttere geriljasoldater blant koreanerne i Kina.

Et stort antall av de rekrutterte hadde bakgrunn fra kristne familier. Mange valgte bort troen til fordel for kommunistiske læresetninger, og kom senere til å utgjøre lederskapet for det som skulle bli Nord-Koreas People’s Army. Også Kim Il-Sung, som senere skulle bli Nord-Koreas evige president, kom fra en kristen familie som flyktet til Kina. Her ble han aktiv i kommunistiske opprørsgrupper, og knyttet nære bånd med både kinesiske og russiske kommunister.

Opprettelsen av Nord-Korea

I løpet av andre verdenskrig ble de fleste utenlandske misjonærene evakuert fra Korea, og den lokale kirken sto plutselig alene tilbake. Gleden over at den japanske okkupasjonen tok slutt, ble kortvarig. Før andre verdenskrig var over, hadde USA og Sovjet blitt enige om å dele Korea-halvøya mellom seg ved den 38. breddegrad.

Kim Il-Sung ble utvalgt av Sovjets hemmelige politi til å lede opprettelsen av en ny koreansk regjering i 1945. Hans kommunistiske styre møtte stor motstand blant kristne i Pyongyang, og mange flyktet til Sør-Korea. Kim Il-Sung startet store utrenskningskampanjer der alle kontrarevolusjonære ble drept eller sendt i fangeleirer. Mange kristne familier ble forvist til øde områder uten beskyttelse mot ville dyr og ekstremt klima. Det var starten på den hittil mørkeste epoken for Nord-Koreas kristne.

Ingen turister med bakgrunn fra kristne sammenhenger lar seg overbevise om nordkoreansk trosfrihet ved å overvære en regissert «gudstjeneste» sammen med innleide statister i Pyongyang. De kristne som fortsatt finnes i Nord-Korea, lever i skjul med sin tro, og de trenger vår forbønn og støtte mer enn noen gang.

(Kilder: Ljus i Öster, North Korean Human Rights Archives, Sang-Hwan Kim, Wikipedia)