Tøffe tider for Myanmars minoriteter

National League for Democracy (NLD) med fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i spissen gikk til valg på fred og nasjonal forsoning for de etniske gruppene i Myanmar. De vant en brakseier med solid feste i befolkningen. Etniske og religiøse minoriteter ga også sin stemme til NLD, i tillit til at de skulle jobbe for bedre tider også for dem. Situasjonen i dag er derimot verre enn på lenge for flere av landets minoriteter – særlig for rohingyamuslimene i delstaten Rak- hine og det hovedsakelig kristne Kachinfolket som bor i Kachin og nordlige Shan.

Anspent stemning
Jeg besøkte Myanmar like før jul. Stemningen blant lokale menneskerettighetsaktivister var blitt mer anspent siden sist. Flere jeg snakket med var nervøse Mange minoritetsgrupper har flyktet fra hjemmene sine på grunn av forfølgelse, og ender opp i enkle leirer som denne. og kikket rundt seg. «Er det noen som lytter til samtalen?» spurte de seg.
Etter fem år med liberalisering og endring er det ikke unaturlig å tenke at Myanmar er inne på et hurtigspor mot full demokratisering og menneskerettigheter. Etter snart ett år med NLD-styre har imidlertid avsporingene vært mange og farten er justert deretter.

Militæret stor makt
Rachel Fleming, som inntil nylig jobbet for CHRO i Myanmar, sier i en fersk rapport at NLD og Aung San Suu Kyis hovedutfordring framover blir å få militæret under sivil kontroll. Per i dag har militæret stor makt til å begå grove menneskerettighetsbrudd – uten konsekvenser for dem selv.
Hvorfor tillater den tidligere fredspris vinneren dette? Her er forslagene mange – alt fra at Suu Kyi, som selv er fra den etniske majoritetsgruppen, aldri har brydd seg om minoritetene – til at NLD og Suu Kyi må balansere militæret på en knivsegg for ikke å risikere at de kupper tilbake den politiske makten de har gitt fra seg.
Militæret har fremdeles grunnlovsfestet 25 % representasjon i parlamentet, samt ministerposten i tre viktige departementer som kontrollerer grenseaffærer, forsvar og innenrikssaker.

Grove overgrep
Siden oktober har Burma-hæren kjørt et hardt angrep mot rohingyamuslimene i den nordlige Rakhine-delstaten, på grensen mot Bangladesh. Dette har resultert i den mest alvorlige humanitære og menneskerettslige krisen i Rakhine siden voldsbølgen mot rohingyaene i 2012, der hundretusener ble drevet på flukt. Flesteparten av flyktningene fra 2012 lever fremdeles i leirer for internt fordrevne.
Rakhine er den etniske majoriteten i delstaten Rakhine. De er hovedsakelig buddhister. Høstens hendelser startet 4 med at en gruppe rohingyaer angivelig angrep en politipost og drepte ni Rakhinepolitimenn. Etter angrepet på politistasjonen initierte Burma-hæren en «opprenskningskampanje» der de målrettet angrep rohingyaene. Myanmarske myndigheter anklager rohingyaene som utførte angrepet for å ha tilknytning til en internasjonal jihadistbevegelse.

Mange på flukt
Det er uvisst hvor mange som har mistet livet i angrepene, men troverdige kilder estimerer det til å være flere hundre, hovedsakelig rohingyaer. Minst 30 000 er drevet på flukt innad i Rakhine. FN estimerer at per medio januar oppholder 66 000 flyktninger seg i leirer i Cox Basar, like over grensen til Bangladesh. Deler av nordlige Rakhine er avsperret for internasjonal presse og hjelpeorganisasjoner, hvilket har gjort det vanskelig å verifisere faktiske forhold.
Pålitelige kilder har sendt ut videoer og rapporter som vitner om grov vold og tortur av sivile, vilkårlige arrestasjoner og henrettelser, brannstifting og grove voldtekter av kvinner.

Folkemord?
Nødhjelpsorganisasjoner har vært nektet adgang til nordlige Maungdaw i Rakhine, og i resten av Maungdaw tillates i skrivende stund kun sporadiske engangsleveranser av mat, men ingen ordentlig distribusjon. Situasjonen er så alvorlig at 13 tidligere vinnere av Nobels fredspris har skrevet et åpent brev til sin myanmarske kollega der de ber henne ta ansvar for situasjonen og sørge for like rettigheter og beskyttelse av rohingyamuslimene.

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar har fordømt nødhjelpsblokaden. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Bangladesh har anklaget myanmarske myndigheter for etnisk rensing, og flere menneskerettighetsorganisasjoner kaller det folkemord. Aung San Suu Kyi har avfeid kritikken og insisterer på at de utfører en lovlig bekjempelse av et opprør mot myndighetene.

Eskalering av konflikten
En 17-årig våpenhvile mellom Kachin Independence Organization (KIO) og myanmarske myndigheter ble brutt i Det er vanskelige tider for Myanmars minoriteter, noen bruker ordet «folkemord» om situasjonen i landet. Disse rohingyaene bor i en flyktningleir. 2011. Siden da har tunge kamphandlinger funnet sted i regionen. Over 200 landsbyer og 66 kirker er ødelagt. Rundt 120 000 mennesker har behov for nødhjelp, hvorav de aller fleste av disse er internt fordrevne fra sine hjem. Også her er begrenset adgang en utfordring for hjelpeorganisasjoner.
I områder kontrollert av myanmarske myndigheter tar det ofte lang tid for hjelpearbeidere å få reiseautorisasjon. Områder under KIO-kontroll er enda mer begrenset. Den begrensede adgangen, sammen med manglende ressurser og omprioriteringer blant internasjonale organisasjoner, har ført til svært utfordrende forhold i leirene. Folk er desperate. Noen våger seg ut av flyktningleirene i håp om å reise hjem til gårdene og landområdene sine – til tross for fare for landminer og for å bli fanget i kryssilden i kamphandlinger.

Desperate
Folk er desperate etter å komme seg hjem, i håp om å skaffe til veie mat og et normalt liv for familiene sine. Mange minoritetsfolk i Myanmar føler seg forlatt av Aung San Suu Kyi. Hun har ikke stått opp for verken rohingyaene eller Kachin-folket.

Mange er frustrert over hennes manglende sympati og handling. En rohingya jeg møtte i Yangon oppsummerte sine tanker om Suu Kyi, ofte kalt The Lady, slik: – Militæret prøver å spenne bein på The Lady. De vil at hun skal feile. Vi ber ikke om at problemet skal fikses over natten. Vi ber bare om at hun skal forsøke å kontrollere situasjonen. Vi lever i frykt nå. Vi støtter ikke The Lady lenger, sier han.
Stefanusalliansen er sterkt til stede i Myanmar, hvor vi støtter lokale krefter som jobber for menneskerettigheter og utvikling for alle – inkludert landets mange minoriteter. (Kilder: OCHA, CSW, The Irrawady, USCIRF, Foreign Policy)

Magasinet Stefanus 1-2017