Se video: Song Beyok avslører Kim-regimets overgrep med kunst.
Tid for tydelig tale om grove brudd på trosfriheten i Kina
Når Kinas utenriksminister Wang Yi kommer til Norge torsdag, er det avgjørende at handel og pandemi ikke setter menneskerettighetene i skyggen, skriver Helsingforskomiteen og Stefanusalliansen.
Det er gode grunner for utenriksminister Ine Eriksen Søreide til å snakke med sin kinesiske kollega om både koronasituasjonen, arbeidet som venter Norge i Sikkerhetsrådet og den økende spenningen mellom verdens sterkeste militære og økonomiske makter. Vi er glad for at utenriksminister Søreide også inkluderer menneskerettigheter på sakslisten.
Grove brudd
Ønsket er «å styrke forholdet til Kina», sier utenriksministeren, ifølge NTB. Men undertrykkelsen av fundamentale rettigheter i Kina er så grov at protesten ikke må underordnes jakten på en frihandelsavtale med regimet i Beijing.
Det er forståelig at Kinas myndigheter vil bekjempe ekstremisme. Men å sperre minst en million mennesker inne i såkalte omskoleringsleire, viser at regimet i Beijing vil undertrykke et helt minoritetsfolk. Det krever kraftig reaksjon. Vi verdsetter at Norge etter hvert har tatt en tydeligere posisjon i kritikken mot Kinas overgrep mot uigurene.
Inspeksjon
Brutaliteten i leirene i Xinjiang-provinsen – med tvangsarbeid og tvangssterilisering som brutale uttrykk – må opp i samtalene med den kinesiske utenriksministeren. Kina avviser anklagene som løgn. Da er minstekravet at leirene åpnes for internasjonal inspeksjon, noe Kina har nektet.
Mens de internasjonale protestene gledelig nok har økt etter hvert som undertrykkelsen av uigurene og andre minoritetsfolk i Xinjiang-provinsen er blitt dokumentert, har det vært påfallende stille om andre sider ved diktaturets maktpolitikk overfor minoriteter.
Fortvilet
Vi er mer og mer fortvilet over den forverrede situasjonen både for menneskerettsaktivister og for trosfriheten. Det er hevet over enhver tvil at undertrykkelsen av religion under Xi Jinping er den verste siden den blodige Kulturrevolusjonen tok slutt i 1976.
Myndighetene krever at all religionsutøvelse skal foregå i statskontrollerte trossamfunn og gudshus. Presset mot de uregistrerte om å registrere seg er derfor sterkt. Men også de registrerte merker presset. All trosutøvelse skal være «kinesisk» – det vil si i tråd med det kinesiske kommunistpartiets verdier. Her brukes både direktiver, politi, fengslinger, gravemaskiner og dynamitt for å få kontroll. Ikke minst den sterke veksten i Kinas kirker har uroet president Xi Jinping.
Gudshus rives
Kirker, moskeer og buddhistiske templer rives. Gudshus tilhørende både registrerte og uregistrerte trossamfunn stenges. Kors rives ned av kirker og erstattes med kinesiske flagg. Trosfrihetsmagasinet Bitter Winter rapporterer for eksempel nå i august at bare i den østlige Anhui-provinsen er kors revet ned av minst 900 kirkebygg tilhørende den statsregistrerte Tre Selv-kirken – så langt i år.
Sosialistiske sanger tvinges inn i gudstjenestene, og kommunistpartiets verdier skal forkynnes både i kirker, templer og moskeer.
Det skal ekstremt mot til for religiøse ledere å stå opp mot det totalitære maktgrepet i stedet for å innordne seg. De trenger noen som ser dem, også politiske røster. Enn så lenge kommer stadig nye undertrykkende kampanjer.
Gravferdsnekt
I år har det kinesiske kommunistpartiet flere steder satt i gang en kampanje for å hindre begravelser etter religiøse tradisjoner og ritualer, melder Bitter Winter. Undertrykkelsen av trosfriheten er så omfattende og hardhendt at det er uforståelig at ikke de internasjonale protestene har vært sterkere.
Kina spiller en større og større rolle på den globale scenen både økonomisk og politisk. Denne rollen spiller Xi Jinping mens jernkloa blir hardere og hardere hjemme.
Et styrket forhold til Kina må brukes til å si tydelig fra om den brutale behandlingen både av etniske og religiøse minoriteter og om undertrykkelsen av alle aktivister som står opp for de forfulgte. Torsdag har utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide en sjanse til å si fra.