Terror brer seg i Nigeria: ‘Vi våger ikke sove med lukkede øyne’

«Vi sover ikke med lukkede øyne; vi tar en lur, så våkner vi igjen og holder vakt ... vi er helt avhengige av Guds nåde.»

Dette er ordene til en innbygger i landsbyen Maro Ward i den sørlige delen av Kaduna-staten i Nigeria. I mangel av sikkerhet eller statlig hjelp, er samfunn over hele delstaten blitt tvunget til å tilbringe dager og netter på vakt og patruljering. De lever i frykt for terrorister som ødelegger avlingene deres, tar livet av mennesker og bortfører hundrevis, om ikke tusenvis, for løsepenger.

Folkemord?
Kaduna-staten har vært et episenter for vold og bandittvirksomhet i i Nigeria i flere år, med gjentatte angrep på ikke-muslimske jordbrukssamfunn i sør.

I juni 2020 reiste Storbritannias parlamentariker-gruppe for trosfrihet spørsmålet om volden i sentrale stater i Nigeria kan defineres som folkemord. Den nigerianske regjeringen erklærte i januar de væpnede gruppene som opererer i nord, i midtbeltet og i økende grad i den sørlige delen av landet som hva de er: terrorister.

Men likevel har bortføringer og drap i det sørlige Kaduna, i flere stater i nord, sentralt og til og med sør i Nigeria, fortsatt gjennom hele året.

 

De lever i frykt for terrorister som ødelegger avlingene deres, tar livet av mennesker og bortfører hundrevis, om ikke tusenvis, for løsepenger.

 

Skjøt til høyre og venstre
For eksempel ble minst 29 mennesker drept og 21 bortført under angrep på fem lokalsamfunn i Kajuro. Angriperne kom tre på hver motorsykkel. Mens en kjørte, kunne de to andre skyte til venstre og høyre. Angrepet var enda mer bekymringsfullt på grunn av påstått involvering av et helikopter.

Innbyggerne i tre av disse samfunnene har siden fått klar beskjed av terroristene om at hvis de blir kidnappet i fremtiden, vil de ikke bli holdt for løsepenger: De vil i stedet bli drept. Mange unngår nå hovedveiene til markedet. Kvinner fra landsbyene har flyttet til små tilfluktsrom i bushen, og kommer bare hjem av og til for å hente nødvendigheter.

Dersom det er sant, som overløevende sier, at et helikopter angrep landsbyer i sørlige Kaduna, er det første gangen et helikopter angriper samfunnet på vegne av fulani-miltsen. Fulani-milits er vøpnede grupepr utgått av gjeterfolket fulani som lenge har vært i ressurs-konflikt med fastboende bønder. Men langt fra alle fulaniere støtter de voldelige militsene.

Delstatsregjeringen selv har rapportert at 804 Kaduna-innbyggere ble kidnappet mellom 1. juli og september i år. Southern Kaduna People's Union har dokumentert at over 100 kristne ble bortført bare i september.

At terroren har spredt seg til de sørlige delen av Nigeria, ble vi blodig påminnet om pinsedag i år. I et angrep på St Francis Xavier Catholic Church i Ondo-staten ble 40 drept og mer enn 70 skadet. Den kristne unionen i Nigeria karakteriserte angrepet som «rå forfølgelse».

«Myndighetene vet hvor de kidnappede er»
Mangelen på myndighetstiltak mot volden blir stadig mer forkastelig. Under et besøk i landet i november 2022 møtte CSW flere tidligere fanger som insisterte på at myndighetene vet hvor leirene er, der terroristene holder sine fanger. Flere hevdet at hærens helikoptre ofte svevde over området der gislene blir holdt, for så å bevege seg bort for å bombe et tomt område. Slik vil de tilsynelatende gi inntrykk av å gjøre noe uten å gjøre det.

Det internasjonale samfunnet svikter folket i det sørlige Kaduna, og faktisk i hele Nigeria. Mange skaper fortsatt inntrykk av at krisen i regionen er en konflikt mellom bønder og gjetere som kjemper om ressurser som land og vann, en konflikt som er forverret av klimaendringer. I fjor bestemte USAs utenriksdepartement uforklarlig at Nigeria ikke lenger er et «land av spesiell bekymring» hva gjelder religions- eller trosfrihet, til tross for klare og vedvarende bevis på de alvorlige bruddene som finner sted i Kaduna-staten og andre steder.

Overser religiøst hat
Denne beslutningen overså det religiøse aspektet ved volden, der kirkeledere og deres familier og menigheter er spesielt utsatt for bortføring eller til og med henrettelse. I tillegg har tidligere bortførte fortalt CSW at da de ankom angripernes leir, ble alle muslimer som var tatt i voldelige raid, løslatt uten å måtte betale løsepenger og fulgt hjem på motorsykler.

Det er flere årsaker til volden. Det5 er etniske spenninger, kamp om ressurser og spredning av ekstremistisk ideologi. Men religion er en viktig faktor. Det er umulig å utvikle et effektivt og helhetlig svar på krisen i det sørlige Kaduna, samtidig som man fortsetter å ignorere dens religiøse dimensjon.

• Les også: Slutt å oversjå det religiøse hatet

Ett av tiltakene for å holde den nigerianske regjeringen ansvarlig for manglende respons på menneskerettighetskrisen, er å innkalle til en spesialsesjon i FNs menneskerettighetsråd. Den kan gi mandat til et oppdrag for å undersøke volden som nå rammer sivile i alle religiøse og etniske minoriteter. Å gjøre ingenting er ikke et alternativ, det vil gjøre angrepene på lokalsamfunn i Sør-Kaduna enda verre.

FØRST PUBLISERT HOS CSW; STEFANUSALLIANSENS SØSTERORGANISASJON

Stefanusalliansen støtter arbeid i Nigeria gjennom vår partner Procmura. Les mer her