Tas trosfriheten av plakaten?

I mange land går det feil vei for tros- og livssynsfriheten, det gjelder ikke minst i store og folkerike land som Kina og India. I Pakistan ble en kristen firebarnsfar dømt for påstått blasfemi (Vårt Land 11. september). Kristne og jesidier i Irak venter ennå på et rettsoppgjør etter IS-bestialiteten og beskyttelse av seg som minoriteter i en usikker fremtid.

Roper på innsats
Disse og en rekke andre utfordringer roper på sterkere norsk og internasjonal innsats for tros- og livssynsfriheten og bedre beskyttelse av minoriteter. Dessverre har Norges ledende styringspartier i stedet tatt et skritt i feil retning.

Begge partier har i dagens programmer korte, men likevel viktige henvisninger til trosfriheten i kapitlene om utenrikspolitikk. Høyre slår fast at de universelle menneskerettighetene skal gjelde for alle, «uansett kjønn, religion, etnisitet....» Ap skriver at både «ytringsfriheten og trosfriheten ... er under press».

Ingen av dem sier noe i dagens programmer om hva de vil gjøre med dette i bistands- og utenrikspolitikken. Vi har derfor utfordret både Ap og Høyre til å bli tydeligere i sine neste stortingsprogrammer.

At programkomiteene i både Ap og Høyre i stedet velger tausheten, er påfallende av flere grunner. En av dem er som nevnt den internasjonale utviklingen. En annen er at begge partiene ser ut til å bruke all religionspolitisk kraft og energi i norsk debatt om religionspolitikk, en debatt som er urovekkende polarisert og opphetet. Vi frykter at vekten på norsk debatt på dette feltet gjør partiene mindre årvåkne for tros- og livssynsminoriteters rettigheter internasjonalt.

Bare innenlands
Høyre fastslår i sitt programutkast: «Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og er en forutsetning for et fritt samfunn.» Men dette gjelder, skal vi tro programkomiteen, bare i Norge. Alt om tro og livssyn står i det innenriks-kapitlet «Kultur, idrett og frivillighet».

I kapitlet «Utvikling og menneskerettigheter» er retten til trosfrihet uavhengig av religion altså forsvunnet fra dagens program.  

Aps førsteutkast har en hel side om «et livssynsåpent samfunn med respekt for alle». Men dette gjelder også bare i Norge, skal vi ta programutkastet på ordet.

Begge partiene er konkrete på utfordringene for en rekke sentrale menneskerettigheter. De to partiene som tar mål av seg til å lede regjeringen etter valget, legger altså opp til en aktiv utenrikspolitikk for menneskerettigheter. Vi heier på kampen for demokrati og menneskerettigheter. Men samtidig skulle vi ønske at det også var plass til å si noe om viktigheten av å fremme og styrke arbeidet for trosfriheten.

Skuffende
Vi håper Høyres programforslag ikke er et varsel om et linjeskift. Under Høyres ledelse av Utenriksdepartementet er kampen for tros- og livssynsfriheten og de religiøse minoriteter trappet opp siden 2013. Vi gleder oss over stortingsrepresentant Ingjerd Schous positive innlegg (Dagsavisen 24.9.)

Så håper vi at heller ikke Ap med sitt utkast varsler en annen politikk hva gjelder trosminoritetenes rettigheter enn dagens regjering fører og som ble signalisert sist Ap satt med makt.

Begge partiene har sjansen til å rette opp dette slik at landsmøtene neste år kan vedta en politikk som styrker kampen for trosfriheten internasjonalt og ikke stryker den av plakaten. 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.10.2020