Pakistansk blasfemi-dødsdom blir tatt opp i Stortinget

Dødsdommen mot Asif Pervaiz i Pakistan opprører. Nå vil Toskedal (KrF) vite hva Norge vil gjøre for rettssikkerhet og trosfrihet i Pakistan. Han stiller et skriftlig spørsmål til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide på bakgrunn blant annet av Stefanusalliansens artikler om blasfemilov og dødsstraff i Pakistan.

Utenriksministeren Ine Eriksen Søreide svarer at det er en rekke bekymringsfulle trekk med hatretorikk og trosfrihetsbrudd i Pakistan og at dette tas opp med Pakistans myndigheter. Les Ine Eriksen Søreides svar lengre nede i artikkelen.

Toskedal skriver: «Det hevdes ofte at Pakistans strenge blasfemilovgivning misbrukes til å ramme religiøse minoriteter.
Hva kan Norge gjøre overfor Pakistan for å fremme trosfrihet, rettssikkerhet og respekt for internasjonale konvensjoner som Pakistan har forpliktet seg til å følge?»

Må betale bot før han skal henges
Toskedal viser til at Asif Pervaiz 8. september ble dømt til døden ved henging for blasfemi av en lavere domsstol i Lahore. Før han blir hengt skal han, ifølge dommen, sone tre år i fengsel for misbruk av telefonen og betale en bot på 300 US dollar.

Toskedal henviser også til at Human Rights Commision of Pakistan har slått alarm om en voldsom økning i tallet på blasfemisaker mot religiøse minoriteter. Ikke minst er de bekymret for anklager mot sjia-muslime.

Frikjente lever farlig
Toskedal skriver også at personer som får falske blasfemianklager rettet mot seg, ikke er trygge selv om de får en frifinnende dom. Frikjente må ofte gå i dekning, for å beskytte seg mot islamistiske ekstremister som tar loven i egne hender.

Han henviser også til at blasfemilovene er et svært sensitivt tema i Pakistan. I 2011 ble Punjabs guvernør Salman Taseer og ministeren for religiøse minoriteter, Shahbaz Bhatti, drept etter å ha uttrykt seg kritisk til disse lovene. Både dommerne og advokat Saiful Malook ble drapstruet under Asia Bibi-saken.

Til Stefanusalliansen sier Toskedal:

– Det er rystende å høre slike historier som den om Asif Pervaiz, og det er skremmende å se hvilke overgrep regimet i Pakistan tillater.

Toskedal sier også at han er glad for Stefanusalliansens innsats for å sette søkelys på slike overgrep. Han tok selv saken opp i Stortinget blant annet etter at Stefanusalliansen hadde bidratt med informasjon.

– Vi er helt avhengige av frivillige organisasjoner som Stefanusalliansen som har nær kontakt med det som skjer på bakken og stor troverdighet i sin formidling, sier Toskedal.

Takker for støtten
Sajid Christoper som leder Human Friends Organization i Lahore og bistår Asif Pervaiz, blant annet med advokat, sier han er glad for initiativet.

– Takk til dere som står sammen med de forfulgte. Støtten vil hjelpe oss til å sette søkelys på situasjonen for kristne og andre religiøse minoriterer i Pakistan, sier Sajid Christopher til Stefanusalliansen. HFO er Stefanusalliansens partner i Pakistan.

– Godt at saken tas opp
– Det er viktig at norske myndigheter tar den grufulle blasfemilovgivningen og rettspraksisen opp med Pakistan, et land som også mottar norsk bistand. Det er åpenbart at enkeltpersoner og ekstremistiske grupper i Pakistan helt risikofritt kan misbruke blasfemilovgivningen for å ramme trosminoriteter – ved å fremsette falske beskyldninger som det tar årevis å bli frikjent fra. Det må pakistanske myndigheter bli konfrontert med, sier redaktør Johannes Morken i Stefanusalliansen.

– Vi ser derfor frem til svaret fra utenriksministeren, legger han til.

Bekymret for overgrep
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide skriver i sitt svar at Norge det siste tiåret markert seg internasjonalt som en sterk forsvarer av tros- og livssyfriheten. Tros- og livssynsfrihet er tett knyttet til andre sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet, samt sosiale og økonomiske rettigheter.

«Religiøse minoriteter som kristne, hinduer, sikher, ahmadier og parsere er utsatt for forfølgelse og overgrep i Pakistan. Dette ser vi dessverre også i andre land i regionen. Eksempler på slike overgrep er drap, vold, tvangskonvertering og tvangsekteskap, nektelse av å bygge gudshus og fratakelse av eiendom.»

«Selv om den pakistanske grunnloven fastslår retten til fri religionsutøvelse, bidrar blasfemilovgivning til å uthule denne rettigheten. For eksempel er det straffbart for ahmadier å praktisere sin tro. Andre religiøse minoriteter kan heller ikke direkte eller indirekte uttrykke hva deres religion sier om islam, av frykt for å bli anklaget for blasfemi.»

«Kristne og andre trosminoriteter står i en svak økonomisk og sosial posisjon i samfunnet og er utsatt for diskriminering fra flere kanter. Dette gjør at de lettere blir offer for vold og overgrep, ofte med få eller ingen konsekvenser for gjerningspersonene.»

Blasfemilov kritiseres
Pakistans blasfemilovgivning er kritisert internasjonalt. Falske blasfemianklager brukes ofte for personlig vinning, samtidig som sakenes kontroversielle natur fører til få frifinnelser i lavere rettsinstanser.»

Utenriksministeren viser til at i FNs menneskerettighetsråds landhøring (UPR) av Pakistan har Norge gitt anbefalinger om tros- og livssynsfrihet.

«I den siste høringen i november 2017 aksepterte Pakistan vår anbefaling om å etterforske alle tilfeller av vold mot trosminoriteter og påse at gjerningspersonene holdes ansvarlige.»

«Vi tar jevnlig opp menneskerettighetsspørsmål, inkludert forholdene for trosminoriteter, i samtaler med pakistanske myndigheter. I slike sammenhenger ber vi dem blant annet om å redegjøre for hvordan UPR-anbefalingene følges opp.»

Bekymret for hateretorikkk
Hun skriver også at pakistanske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner det siste halvåret uttrykt bekymring for økningen i hatretorikk, særlig rettet mot ahmadiene.

«Vi ser ofte at hatefulle ytringer forsterker negative holdninger og skillelinjer basert på tros- og livssyn. I arbeidet med ytringsfrihet samarbeider vi derfor med organisasjoner som International Media Support (IMS) for å bekjempe hatefulle ytringer.

Hun skriver også at Regjeringen fremmer trosminoriteters rettigheter som del av utviklingssamarbeidet med Pakistan.

«Et eksempel er støtten til Human Rights Commission Pakistan (HRCP), som dokumenterer og kritiserer menneskerettighetsbrudd i landet, herunder knyttet til trosminoriteter. Utenriksdepartementet har også engasjert seg i prosjekter for religionsdialog, bl.a. gjennom Kirkens Nødhjelp, med mål om å redusere diskriminering og fremme økt forståelse mellom ulike trosgrupper i samfunnet.»

Støtter Stefanusalliansen
Utenriksministeren nevner også Stefanusalliansen og Det norske menneskerettighetsfond (NHRF), som begge har mottatt norsk støtte over flere år, har tett kontakt med menneskerettighetsforkjempere i Pakistan. Videre deltar parlamentarikere fra Pakistan i det norskstøttede International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief (IPPFORB).

FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2011 resolusjon 16/18 om bekjempelse av religiøs intoleranse og bygging av inkluderende samfunn for å motvirke oppfordring til hat og vold. Resolusjonen følges opp i den såkalte Istanbulprosessen. Det siste møtet i prosessen fant sted i Haag i 2019. Pakistan har påtatt seg vertskapet for neste møte i 2021, og vil invitere med religiøse ledere og andre deler av sivilt samfunn. Dette vil også gi oss en mulighet til å løfte denne viktige problemstillingen.