‘Suu Kyi må stå opp mot overgrep’

– Det er ingen tvil om at foregår overgrep mot rohingyene i Myanmar. Disse lever hovedsakling i delstaten Rakine, og de fleste av dem er muslimer. Landets sivile politiske leder, Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi,må stå opp og protestere mot overgrepene, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til Magasinet Stefanus.

Bondevik har både mens han var statsminister og etterpå hatt nær kontakt med Aung San Suu Kyi som inntil nylig ledet opposisjonen, men som nå er regjeringsleder. Overgrepene mot rohingyene har pågått lenge. Sikkerhetsstyrkene står bak mange av overgrepene som nå har eskalert. FN sier nå at mer enn 250.000 av dette folkeslaget har flyktet til Bangladesh. FNs menneskerettighetssjef sier at det som skjer i Myanmar, er et «eksempel hentet fra læreboka i etnisk renskning», melder BBC.

Stefanusalliansen var en av 20 underskrivere på et brev til Aung an Suu Kyi sist måned med krav om å stoppe overgrep mot muslimer. Etter opptrappingen av overgrepene mot rohingyane de siste ukene, har fredsprisvinnerne Malala og Desmond Tutu kritisert henne.

– Diskrimineringen og overgrep mot rohigyane er ikke noe nytt. Dette har foregått over lang tid. Men det har tiltatt i den senere tid, konstaterer Bondevik.

Opprinnelig kommer denne folkegruppen fra Bangladesh. Men de har bodd i Myanmar i flere hundre år. Likevel mangler de fleste av dem statsborgerskap.

– Da jeg møtte Suu Kyi i oktober i fjor, sa hun at han hadde satt i gang registering av rohingyaene med sikte på at felst mulig skal få statsborgerskap etter någjeldende lov. Men den er streng. Hun satte også ned en internasjonal kommisjon, under ledelse av Kofi Annan, for å få råd om hva hun bør gjøre. De har nå levert sin rapport, og et av rådene er å myke opp denne loven, sier Bondevik.

– Når Suu Kyi ikke er klarere i sin fordømmelse av overgrepene, tror jeg det skyldes to forhold: Myanmar er ikke et utvuiklet demokrati ennå, og hun har ikke makt over de miilitære som står bak mye av det som foregår. Går hun sterkt ut mot dem, frykter hun kanskje at de kan reversere hele demokratiseringsprosessen. Dessuten er de muslimske rohingyaene mislikte blant det store, buddhistiske flertall i landet. Og Suu Kyi kan frykte tap av støtte med for klar tale, sier Bondevik og legger til:

– Likevel er vi mange av hennes venner og støttespillere som forventer at hun står klarere opp mot diskriminering og overgrep.