Stefanusalliansen får 24 UD-millioner til arbeid for trosfrihet

Stefanusalliansen er i ferd med å signere en treårig rammeavtale med Utenriksdepartementet. Avtalen er på 24 millioner. Midlene er en del av regjeringens satsing på å hjelpe tros- og livssynsminoriteter. 

– Dette er svært gledelig. Vi har lenge hatt et ønske om å jobbe mer med rettshjelp, og å styrke undervisning om trosfrihet ute der det trengs mest. Det får vi anledning til å gjøre nå, sier leder i Internasjonal avdeling i Stefanusalliansen, Kai Tore Bakke.

Avtalen inngås med Seksjon for demokrati, menneskerettigheter og likestilling i Utenriksdepartementet. Den treårige rammeavtalen, med åtte millioner hvert år, vil fordele seg over fire kalenderår – fra 1. august 2018 til 31. juli 2021.

– Vi har i mange år arbeidet opp mot Utenriksdepartementet i spørsmål om trosfrihet. Vi opplever at dette har gitt oss troverdighet og relevans, sier Bakke.

Avtalen «Empowering agents of change for Freedom of Religion or Belief» har som mål å utruste aktører fra det sivile samfunn med kunnskap og ferdigheter slik at de kan jobbe for trosfrihet i den sammenhengen de selv står i. Prosjektene har et bredt geografisk nedslagsfelt, men er sentrert rundt regioner der trosfriheten er under press. Noen land hvor Stefanusalliansen allerede har et langvarig engasjement, kommer til å bli dekket av avtalen.

Opplæring i egne rettigheter

Rammeavtalen vil bestå av tre prosjekt. Det første gjennomføres sammen med tre andre aktører i det nordiske nettverket for trosfrihet (NORFORB). I mars lanserte dette nettverket en digital læringsplattform for trosfrihet. Plattformen har allerede rukket å få internasjonal oppmerksomhet i FN og EU. Cirka halvparten av midlene fra UD-rammen vil gå til dette prosjektet.

Her er læringsplattformen 

Undervisningsressursene på plattformen skal videreutvikles, og det skal lages internettbaserte kurs. En viktig del av prosjektet er trosfrihetsundervisning blant organisasjoner og trossamfunn i blant annet Midtøsten og Sør-Asia.

– Trosfrihetsundervisning åpner et rom og forteller mennesker som krenkes hva man egentlig har rett til og hvordan man kan jobbe for sine rettigheter. Det kan komme som en overraskelse på dem som lever i undertrykkelse. Det man er vant til, stiller man ikke spørsmål ved. 

Juridisk beskyttelse for forfulgte

Den andre delen av avtalen handler om rettshjelp. Stefanusalliansens partnere har i flere år bistått ofre for menneskerettighetsbrudd med gratis rettshjelp. Denne innsatsen vil trappes betydelig opp gjennom avtalen. Utvalgte advokater vil få et tilskudd for å forsvare forfulgte i rettssystemet slik at flere får den gjenoppreisningen de har krav på.

• Les: Dødsdømt kristen – frikjent for blasfemi i pakistansk høyesterett

I tillegg skal det bygges opp en nettbasert database som skal gjøre det lettere for advokater å utfordre religiøs forfølgelse i sine sammenhenger. Databasen vil være et oppslagsverk over nasjonale lover og regler som de kan bruke. Den vil også gi en oversikt over andre virkemidler av nasjonal relevans som ombudsmannsordning eller nasjonale menneskerettighetskommisjoner. 

Etablere menneskerettighetsorganisasjoner

Det tredje prosjektet vil gjennomføres av en samarbeidsorganisasjon. Representanter for to minoriteter i et land i Asia vil trenes opp til å dokumentere menneskerettighetsbrudd i sine lokalsamfunn. Sakene skal deretter videresendes til FNs klagemekanismer. Etter en opplæringsfase er målet er at de religiøse gruppene kan fungere som selvdrevne organisasjoner.

– Gjennom den nye rammeavtalen kommer Stefanusalliansens kontaktflate til å øke ytterligere. Det gjør at vi mer effektivt kan være med å bedre situasjonen for dem som opplever sin tro krenket. Gjennom dette vil vi også heve vår egen kompetanse. Det gjør at vi i fremtiden kan bli en enda sterkere offentlig stemme for de forfulgte i det offentlige liv, sier Bakke.