‘Som kristen i et muslimsk land har jeg kjent presset for å bevise at alle kristne er gode’

Hele livet har egyptiske «Nabil» (som ikke er hans egentlige navn) erfart hvor krevende det er å leve som kristen i muslimsk dominerte land. Fra han var ni til han var 14 bodde familien i Kuwait der faren arbeidet, frem til Iraks invasjon i 1990 tvang familien til å reise hjem til Egypt. 

– I Kuwait fikk jeg føle at jeg ikke passet inn. Vi møtte ikke andre kristne. I religionsundervisningen gikk vi to kristne guttene enten ut, eller vi hørte på islam-undervisningen. Både som kristen og ikke-kuwaiter opplevde jeg frykt, jeg måtte opptre slik at ikke familien ble kastet ut og miste levebrødet. Allerede som barn fikk jeg oppleve hvordan det er å skille seg ut. Jeg måtte tilfredsstille forventninger og krav.  

Kristen i Egypt: ‘Det la press på meg’ 
– Hvordan var det å komme hjem til Egypt – med Midtøstens største kristne minoritet? 

– Jeg kom hjem til et kristent samfunn med gudstjenester og skoler. Vi hadde identitet. Men samtidig skulle vi være lys i verden. På samme måten som Coca Cola tester én flaske for å sjekke om alle er gode, kunne jeg bli testflasken som kunne vise hvordan kristne er. Det la press på meg. Det gjorde meg interessert i menneskeverd og menneskerettigheter og å skape fred på tvers av religion. 

 

 

Det mine medoffiserer sa, viste at de en dag godt kunne bli en del av en mobb som angriper kristne i en landsby. 

«Nabil» 

 

Som kristen møtte han intoleranse 
Som ingeniør med gode eksamener fikk «Nabil» tjeneste som offiser i 2,5 år. 

– Hva opplevde du i hæren? 

– Jeg fikk med egne øyne se fattigdommen og at fattigdom ikke bare har med økonomi, men også med menneskerettigheter å gjøre. Og jeg fikk se intoleransen. Navnet mitt avslører ikke at jeg er kristen. Derfor snakket muslimer til meg som om jeg var muslim. Folk som jeg likte, sa plutselig ting om kristne som viste at de selv var fylt av intoleranse. De viste meg at de en dag godt kunne bli en del av en mobb som angriper kristne i en landsby fordi det går et rykte om at et hus skal gjøres om til en kirke. 

– Hva gjorde dette med deg? 

– Jeg fant ut at Egypt hadde større behov for meg som aktivist for menneskerettigheter og fred enn som ingeniør. Med anbefaling fra Biblioteket i Aleksandria fikk jeg studere ved FNs fredsuniversitet i Costa Rica. Etterpå har jeg prøvd å bygge opp et arbeid for trosfrihet og fred. Jeg drømmer om et annet Egypt, sier «Nabil».

«Nabils» arbeid for trosfrihet støttes av Stefanusalliansen. Les mer om dette i Magasinet Stefanus. Bestill gratis abonnement her eller send ordet Magasin til SMS 2377.