Smugler frø til undertrykte

Frøene plantes i familienes hager, og kan bety forskjell på liv og død for dem som mottar dem og kan dyrke egne grønnsaker.

Wisung er en av rundt 30 000 avhoppere fra Nord-Korea som har klart å komme seg til Sør-Korea. Han forteller at han med sine 174 centimeter var den høyeste mannen i vennegjengen i hjemlandet. Hans far hadde vært i hæren, derfor sultet hans familie ikke.

De fleste kameratene hans var under 165 centimeter høye på grunn av underernæring.

– I mai dør mange av sult. Da må dere sende enda flere pakker, sier Wisung, som denne tirsdagen deltar på den ukentlige samlingen der frøene pakkes.

– Om høsten distribuerer myndighetene ris, men bare akkurat nok til å overleve. I januar og februar er det lite igjen, og etter april har de ingenting å spise, forteller den unge avhopperen. Enkelte år er høsten stor og rasjonene litt større, andre år er de enda mindre.

– I 2011 døde to av naboens barn av sult, forteller Wisung. – Alle var så fattige at ingen kunne hjelpe dem. Å sende inn frø er derfor veldig viktig. De som mottar frøene, kan så hjelpe andre.

(Saken fortsetter under videoen)

Lojale får mest

Rundt bordene i det lille lokalet i Seoul i Sør-Korea sitter både lokale koreanere, studenter, utenlandske arbeidere og flyktninger fra Nord-Korea. I dag pakkes det reddikfrø. Med en skje puttes frøene i bittesmå plastikkposer. På en liten lapp står navnet på frøslaget og plantingsinstruksjoner.

– En full teskje er nok. Det utgjør et par hundre frø, som er mer enn nok for en families lille hage. Og disse vil bli veldig godt tatt imot i Nord-Korea, der de som regnes som mest lojale til Kim-familien får mest mat, forklarer Tim Peters. Han leder Helping Hands Korea, som organiserer frøpakkingen. Peters har i en årrekke vært Stefanusalliansens partner, særlig i arbeidet med å hjelpe nordkoreanske flyktninger gjennom Kina.

– Pakkene med frø blir distribuert til familier i undergrunnskirken i Nord-Korea, men ikke bare til kristne. Vi prøver å sende dem til de mest sårbare i befolkningen i så stor grad vi kan, sier Peters.

Andre tirsdager pakkes blant annet frø som blir til gulrøtter, kål, mais og spinat.

I 2011 døde to av naboens barn av sult. Alle var så fattige at ingen kunne hjelpe dem.

Wisung, flyktning og frøpakker

Tim Peters som peker på kartet og viser hvor frøene havner i Nord-Korea, leder Heling Hands Korea som organiserer pakkedugnad. – Jeg ser på dette som et mirakel. Gud gjort det mulig å sende inn disse frøpakkene til et av verdens mest lukkede land, sier Peters.

Frøene når fram

Tim viser små stifter på et nordkoreansk kart. De viser hvor frøene har nådd fram.

– Her ser du Nord-Hamgyoung-provinsen, som har kallenavnet Nord-Koreas Siberia. Det er provinsen hvor mange politiske fanger, inkludert kristne, blir sendt. Vi har også klart å frakte noen sendinger med frø dit. I tillegg til frø, sender vi medisiner som de eldre kristne trenger.

– Hvordan kommer frøene inn i Nord-Korea?

– Det kan jeg ikke gå i detalj om, men vi har en måte å sende dem til Kina på, nær den nordkoreanske grensen. Der tar koreanske kinesiske kristne over. De har kontakter i den nordkoreanske kirken, sier Tim Peters.

Ville hjelpe

Wisung fikk høre om frøsmuglingen av en venn. Han bestemte seg for å bli med å pakke fordi han var takknemlig for arbeidet Tim Peters gjør. I tillegg ønsket Wisung å lære seg engelsk. Dagens samtaletema er forhandlingene mellom USA, Nord-Korea og Sør-Korea.

Wisung mener at det nordkoreanske folket selv ikke har et stort håp om endring.

– Det som opptar dem mest er hvem som vil bli tatt av politiet og hva som vil skje hvis de flykter. De har ikke store forventninger om endring eller om gjenforening med Sør-Korea.

Rachel som er av de frivillige som denne tirsdagen pakker reddikfrø, sier:

– 500 familier vil få hver sin av disse pakkene. Så vi ber om at Gud vil tilføre kjærlighet og la frøene gro, slik at det blir mye mat. Og ikke bare det, men at de også vil føle at det er noen som bryr seg om dem og slik føle Guds kjærlighet.