Iran beskylder kristne for å true landets nasjonale sikkerhet

Dette går fram av årsrapporten til Middle East Concern. Organisasjonen støtter mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika som marginaliseres, diskrimineres eller forfølges for sin kristne tro. De er en av Stefanusalliansens samarbeidspartnere  i kampen for trosfrihet og religionsfrihet.

I 2017 gikk Middle East Concern (MEC) inn i 264 enkeltsaker om forfølgelse av kristne. Dette var en liten nedgang fra året før. Men MEC understreker at dette ikke kan sees på som et uttrykk for en reell nedgang i religiøs forfølgelse. Mange konvertitter med muslimsk bakgrunn lever nemlig så skjult at manges saker aldri når ut til en organisasjon som MEC. Dessuten har det vært en nedgang i Irak som kan skyldes at IS-barbariet langt på vei er nedkjempet.

Konvertitter angripes
I nesten 60 prosent av alle sakene som Middle East Concern behandlet i 2017, var målet for forfølgelsen kristne troende med muslimsk bakgrunn.

35 av sakene handlet om Iran. Den viktigste grunnen er press fra statlige myndigheter. De fleste sakene handlet om fengsling av kristne eller kristne som venter på at sakene der skulle komme for retten. De fleste sakene er kristne med muslimsk bakgrunn.

2. mai fikk fire kristne konvertitter stadfestetet dommene fra 2017 om fengsel i ti år. De ble blant annet dømt for å ha forkynt «sionistisk kristendom». To av dem ble også dømt til to års indre eksil. Les om dommene.

Kristne i Iran: «Trussel mot sikkerheten»

– Kristne sees som en trussel mot Irans nasjonale sikkerhet, sier James Sim i Middle East Concern. De fengslede mister arbeidet. Også deres ektefeller mister arbeidet. De har ingenting å komme tilbake til etter en dom.

Han viser til at fengsledes hjem ofte brukes som en form for kausjon.

– Dersom de fengslede kristne velger å forlate landet eller noen ganger oppmuntres av myndighetene til å dra, trenger de ikke møte i retten. Og så blir husene konfiskert, sier James Sim.

Ikke bare konvertitter
Myndighetene har lenge slått til mot alle menigheter som bruker farsi – altså det nasjonale språket i Iran. Alle konvertitter med muslimsk bakgrunn går i slike.

Det er bare lov å holde kristne gudstjenester på historiske minoritetsspråk – armensk og arameisk/syriakisk. Det bekymrer Middle East Concern at fire saker fra 2017 gjelder kristne i disse historiske minoritetskirkene i Iran.

Det siste eksemplet er rettssaken mot Shamiram Isavi Krabizeh. Hun er assyrisk kristen. 6. januar ble hun dømt til fem års fengsel i Teherans revolusjonsdomstol. Hun ble dømt for å ha truet «den nasjonale sikkerheten og regimet ved å organisere små grupper», deltatt på et seminar utenlands og «lært opp kirkeledere og pastorer til å opptre som spioner».

– Jeg ser en trend. Det hender nemlig også at de historiske kirkene får problem med å få tillatelse til å holde gudstjeneste. Moskeene har ikke problemer, sier James Sim.

En høring i ankesaken ble holdt 9. mai. Det er ventet en ny høring senere i år.

OPPDATERING 10. september 2019: Shamirams sak kom opp vinteren 2019, men ble da utsatt, og det ble antydet at hennes sak skulle samordnes med sakene til hennes mann, pastor Victor Bet tamraz som er dømt til ti års fengsel, og saken mot deres sønn Ramiel Bet tamraz som allerede har sonet sine fire månader. 3. september ble det først antatt at alle ankesakene skulle opp, sammen med sakene mot tre andre. Men så ble det klart at det bare var Shamirams sak som skulle opp av familien, og da dagen kom, dukket dommeren ikke opp. Det er ikke satt noen ny dato.
Les mer

Familien truer

MEC behandlet 32 saker fra Jordan. Majoriteten handlet om press mot kristne med muslimsk bakgrunn, som oftest trusler fra familiene til konvertittene. I flere tilfeller flyktet kristne troende fra Jordan for å komme unna familiens trusler. De hadde ikke tillit til at myndighetene ville beskytte dem.

Evangeliske kirker er, påpeker MEC, takknemlige for den relative beskyttelsen de og historiske kristne får i Jordan, så sant de avstår fra aktiviteter som blir oppfattet som misjonering for å omvende muslimer. Men de evangeliske kirkene ber fortsatt om likeverdig status med andre trossamfunn.

Stopper gudstjenester
I Algerie var det en rekke saker der myndighetene ikke godkjente søknader om å bygge kirker. Søknadene sendes inn etter en egen lov fra 2006 om bygging av ikke-muslimske gudshus. Men det er altså en rekke tilfeller der loven ikke oppfylles, ifølge årsrapporten fra Middle East Concern.

Samtidig var det i 2017 en økning i antall tilfeller der lokale myndigheter grep inn mot kristne grupper som møttes til gudstjeneste uten offentlig godkjennelse. Noen ganger brukte myndighetene helse eller sikkerhet som begrunnelse for å gripe inn. Flere kristne ble arrestert, anklaget for å ville omvende muslimer.

Nylig sendte Stefanusalliansens appellvenner appell om kristne og ahmadier som forfølges for sin tro.

Konfiskerer kirker

Sudan skaper økende bekymring. MEC hadde åtte saker i 2017. Nesten alle saker handlet om press fra statlige myndigheter. Flere saker inneholdt både fengsling av kirkeledere, konfiskering og ødeleggelse av kirkelig eiendom og så sterkt press at kirkeledere ble tvunget til å flykte. Stefanusalliansen har hatt både forbønn og appell for kristne i Sudan.

I Sudan er det opprettet spesielle kirkekomiteer som konfiskerer og selger kirkelig eiendom. Disse samarbeider med politiet som ikke griper inn mot det som er ulovlig salg av kirkelig eiendom til forretningsfolk. Slik mister menighetene kirkene sine, og en del kirkeledere har måtte flykte fra sine hjem.

Hatefull retorikk

Antall saker steg merkbart i Tyrkia, til 30. De fleste sakene handlet om myndighetspress mot kirkelige institusjoner eller ledere, eller sekteriske angrep på kristne eller kirkelig eiendom. Det er en klar forbindelse mellom disse, påpeker Middle East Concern. En økning i regjeringens inngrep mot kirker førte til en klar økning i anti-kristen retorikk i media, som i stor grad er eid av eller er under innflytelse av regjeringen. I neste omgang inspirerte dette til angrep fra ekstremister eller grupper mot kristne mål. Stefanusalliansen har tidligere omtalt dette gjennom en rapport fra Den protestantiske alliansen i Tyrkia.

• Les også: Nytestamente brent framfor kyrkjedør i Tyrkia

Rettsaken mot pastor Andrew Brunson som holdes som «gissel» av president Erdogans regime, bekymrer MEC. Saken ble 7. mai utsatt for andre gang til 18. juli, etter presidentvalget.

• Les også: Ville og meningsløse anklager mot Andrew Brunson
• Les også: Ber Norge engasjere seg i saka mot pastor Brunson

OPPDATERING OKTOBER 2018: Andrew Brunson ble dømt til tre års fengsel, ikke 35, og umiddelbart satt fri. Les hans vitnesbyrd

Nekter kirkebygging

I Egypt var 2017 et år der IS trappet om terroren mot kristne mål – og dessuten rammet en sufi-moske med over 300 drepte.

Et vedvarende problem i Egypt er å få tillatelse til å bygge eller reparere kirker. Alle ikke-muslimske gudshus har i århundrer trengt myndighetenes tillatelse for bygging eller reparasjon. I 2016 forandret president Sisi loven. Noen kirker fikk etter dette lov til å bygge eller reparere. Men fortsatt venter mange hundre på tillatelse. Og I Øvre Egypt skjer det fortsatt tilfeller av at kirker ødelegges.

Kirker vokser
– Er det så bare negative nyheter fra Midtøsten og Nord-Afrika?

– Nei, det er det ikke. Kirkene vokser både i Egypt og Algerie og ikke minst i Libanon, særlig blant flyktninger fra Syria. Mennesker som har opplevd overgrepene til både IS og Nusrafronten (Al Qaida) i Syria, blir desillusjonerte. De forlater islam. En del blir kristne, mange blir ikke-religiøse, sier James Sim.

• Les også: Noen overdriver omfanget av forfølgelse i Egypt
• Les også: 2017: Året da IS flyttet terroren til Egypt

Staten er verste undertrykker

Av de 264 sakeene med forfølgelse som Middle East Concern gikk inn i, var stater undertrykkeren i halvparten av tilfellene. Familier var ansvarlig for forfølgelsen i hver femte sak (21 prosent). Ekstremister stod for 17 prosent av sakene. Lokalsamfunn stod for hver åttende sak (12 prosent).