Slik diskrimineres trosminoriteter under korona-pandemien

I Stefanusalliansen ser vi at det i kjølvannet av covid-19 følger mange utfordringer, både for samfunnet i stort utfra et generelt menneskerettighets perspektiv, men også spesielt for allerede utsatte tros- og livssynsgrupper. Som generalsekretæren for FN uttrykte det i en rapport:

«The virus doesn’t discriminate – but its impacts do.» («Viruset diskriminerer ikke, men det gjør dets følger.»)
 

• SE DENNE PRESENTASJONEN OGSÅ SOM VIDEO
   

Minoriteter rammes firfoldig
Vi har prøvd å samle tilbakemeldinger fra våre partnere om hvordan de opplever at situasjonen påvirker tros- og livssynsminoriteter i sine kontekster. Vi vil løfte frem følgende fire hovedpunkter.

1. Minoriteter er gjerne mer utsatte for og løper større risiko for smitte. De opplever også en større psykisk belastning.
2. Minoriteter kan oppleve å bli diskriminert i forbindelse med nødhjelp til pandemirammede.
3. Minoriteter blir gjerne utpekt som syndebukker og utsettes for hatkriminalitet.
4. Minoriteter blir diskriminert i forbindelse med myndigheters tiltak mot pandemien.

Det er viktig å huske at grupper som har dobbel eller trippel minoritetsbakgrunn, for eksempel som både er tros- og livssynsminoriteter og som tilhører etniske minoriteter, er ekstra utsatte og sårbare i denne tiden.

La oss se nærmere på det første punktet:

1. Tros- og livssynsminoriteter er gjerne mer utsatte for og løper større risiko for smitte, samt opplever en større psykisk belastning.

Mange ganger er sårbare minoriteter allerede fattigere og har dårlige levevilkår enn resten av samfunnet og derfor har de også færre muligheter til å beskytte seg mot viruset gjennom god hygiene og avstand. Hvis de blir syke har de i tillegg færre muligheter til å få helsehjelp, enten pga manglende helsetjenester eller dårlig kvalitet, eller at de rett å slett nektes tilgang til helsetjenester pga sin religiøse eller etniske bakgrunn.

a. Våre partnere i Irak og Midtøsten melder for eksempel at jesidier, kristne og andre internflyktninger i Irak lever med mye større risiko for å bli smittet. I flyktningleirene er det ofte ekstremt dårlig levestandard, svært tettbefolket, og elendige hygieneforhold og helsetilbud. Derfor har de har ikke muligheter til å beskytte seg mot viruset hvis det først begynner å spres i leirene.

I tillegg kommer den økte psykologiske belastning og uroen som trusselen om korona utgjør, uten at det finnes nok psykologisk hjelp å få. Fra før sliter minst en i hver flyktningfamilie med psykiske utfordringer og traumer. Etter covid-19 rapporteres det om en økning i psykiske problemer, som depresjoner, sterk uro, post-traumatisk stress syndrom og ikke minst en økning i selvmordstanker/forsøk særlig blant kvinner.

b. Noen steder er religiøse minoriteter helt avhengige av strøjobber/dagjobber og de rammes ekstra hardt av lock downs, feks muslimske og kristne daliter i India, og hinduer og kristne i Pakistan. De har rett og slett ikke har råd eller mulighet til å være hjemme når samfunnet stenges, hvis de ikke skal sulte i hjel. Når de da velger å fortsette å ta dagjobber utenfor hjemmet for å få mat på bordet, er de mer utsatte for smitte.

c. En tredje gruppe med større risiko for smitte er samvittighetsfanger/trosfrihetsfanger. Vi hører rapporter om at disse i noen land bevisst ikke løslates når andre fanger blir sluppet fri i et forsøk på å forhindre smitte i overfylte fengsler. Dette gjelder for eksempel Iran, der man også bevisst har flyttet for eksempel sufimuslimske fanger til avdelinger med bekreftede tilfeller av korona. Det har også vært bekymringer for samvittighetsfanger i Vietnam og deres ekstra utsatthet for smitte.

d. I Kina melder våre kontakter at muslimske uigurer tvangsflyttes og brukes til arbeid i andre deler av landet der majoritetsbefolkning holdes hjemme pga nedstenging. Myndighetene er villige til å utsette dem for smitte i et forsøk i holde økonomien i gang.  

2. Tros- og livssynsminoriteter diskrimineres i forbindelse med nødhjelp til de som rammes av pandemiens effekter.

a. Vår partner i Pakistan forteller at minoriteter som kristne og hinduer bli nektet hjelp ved for eksempel matutdeling. Organisasjonene bak utdelingene har hevdet at maten var forbeholdt muslimer.

b. I India ble den 25 april noen kristne som ville hjelpe til med matutdeling arrestert og anklaget for å ha brutt koronaregler og arrangert ulovlig gudstjeneste. Det samme har ikke skjedd når hinduer har vært involvert i hjelpetiltak.

c. En indirekte konsekvens for minoriteter, er at hjelpeorganisasjoners økonomi blir rammet av pandemien. Ofte har de gitt helt nødvendig hjelp til minoriteter, hjelp som nå uteblir og om gjør minoriteter enda mer sårbare.

3. Minoriteter blir oftere utpekt som syndebukker.

Vi vet fra før at kriser fører ofte til økt trakassering, diskriminering, stigmatisering og hatkriminalitet av utsatte grupper. Man trenger en syndebukk i kjølvannet av økonomisk uro, helsebekymringer, politisk instabilitet og frykt for fremtiden. Dette er også tilfelle nå, og vi får rapporter om at allerede uglesette tros- og livssynsgrupper, ofte får skylden for viruset og straffes kollektivt.

a. Vi ser det særlig i India der flere smittetilfeller ble sporet til en stor samling som en muslimsk organisasjon arrangerte. Det førte til massiv ryktespredning som at denne organisasjonen og muslimer generelt bevisst spredte viruset og hadde startet «korona-jihad». Det førte til en økning i voldsangrep mot muslimer, vandalisme, boikott av butikker drevet av muslimer og at muslimer blitt nektet helsebehandling etc. Også myndighetsrepresentanter har vært involvert.

b. Vår partner i Egypt melder at kristne i Egypt har vært veldig bekymret for hvordan de skal håndtere situasjonen i frykt for å bli utpekt som syndebukker. De har vært redd for å få skylden for spredning av viruset, særlig siden det skjedde rundt påsketider med mange og store gudstjenestesamlinger.

Internt i kirkesamfunnene har det vært interne spenninger for eksempel rundt om man skulle fortsette å feire nattverd som man pleide pga at man fryktet at man lettere da fikk skylden for å spre viruset.

Når myndighetene til slutt annonserte at religiøse samlinger ikke skulle holdes lenger, var det kirkeledere som først måtte gå ut med dette til sine menigheter. Først noen timer etterpå kom al-Azhar, det sunni-muslimske læresetet, med sin kunngjøring.

Vår partner tolket det slik at dette var en bevisst strategi fra myndig-
hetene. Gjennom å la restriksjoner av kristne gudstjenester bli kjent først, kan det virke som de prøvde å ikke forarge radikale muslimer som tenker at kristne har mer rettigheter enn muslimer basert på en konspirasjonsteori at pave Tawadros manipulerte Sisi i 2013 til å kaste Brorskapsregimet. Likevel spres videoklipp på nettet av gamle gudstjenester sammen med klager på at myndighetene har stengt moskeer men fortsatt tillater kristne å samles.

4. Myndigheter over hele verden har satt i gang ulike tiltak for å begrense pandemien, både legitime og illegitime tiltak.

Vi ser at tiltakene og begrensningene kan ramme utsatte tros- og livssynsgrupper på tre måter.

a. Begrensningene kan se legitime ut, men håndheves på en diskriminerende måte. I Nepal har myndigheter slått hardere ned mot kristne og muslimer, enn mot majoritetshinduer, ved brudd på regelverket for størrelsen på tillatte samlinger.

b. Begrensningene kan også i seg selv være diskriminerende, som for eksempel forbudet på Sri Lanka mot å kremere de som har dødd av covid-19. Dette rammer spesielt muslimer der islam ikke tillater kremering. Dette forbudet har myndigheter på Sri Lanka innført, til tross for at WHO har sagt at det ikke er nødvendig.

c. Mange myndigheter har i tillegg benyttet pandemien til å utvide sine fullmakter. Man innfører unntakslovgivning som ikke så lett lar seg reversere etterpå, og som påvirker mange ulike menneskerettigheter og demokratiske strukturer. Vi får rapporter om at myndigheter bruker covid-19 som unnskyldning for å innføre flere og strengere restriksjoner enn nødvendig og som rammer allerede sårbare og utsatte grupper hardere.

- Dette gjelder blant annet overvåking og sporing av mennesker som lett kan misbrukes ovenfor utsatte tros- og livssynsgrupper og bidra til større kontroll og lagring av data som kan brukes mot dem.

- I Kina har styresmaktene forsterket forfølgelsen av ulike trossamfunn. Myndighetene har også styrket overvåkningen av religiøse minoriteter og forbudt online gudstjenester i enkelte regioner. Bitter Winter melder også om at lokale myndigheter over hele landet har innført nye tiltak som gjør at statlige kirker må erstatte kristen lære med statlig doktrine. Siden utbruddet av covid-19 har myndighetene revet flere kirker og stengt andre for godt. Buddhistiske templer har blitt stengt ned og omgjort til andre formål.

- Noen land bruker muligheten til å få igjennom lovendringer når fokus er andre steder eller når befolkningen generelt nærer på en voksende misnøye mot noen grupper. I Indonesia forbereder parlamentet endringer i straffelovgivningen, deriblant blasfemibestemmelser. Det nåværende forslaget inneholder formuleringer som kan brukes til å straffeforfølge og diskriminere religiøse minoriteter i landet.

Oppsummert: De rammes hardere
For å så oppsummere til slutt. Basert på rapporter fra våre partnere og andre rapporter ser vi altså at tros- og livssynsminoriteter rammes hardere på særlig fire områder i kjølvannet av covid 19. De opplever:

1)   Større utsatthet og risiko for smitte og større psykologisk belastning

2)   Diskriminering i nødhjelp

3)   De blir utpekt som syndebukk og rammes av hatkriminalitet

4)   De rammes uforholdsmessig hardt av myndigheters tiltak mot pandemien

Men ikke helsvart
Likevel er ikke alt nattsvart. Jeg vil også løfte frem at det kommer rapporter om positive ting i kjølvannet av pandemien, der religiøse ledere går imot konspirasjonsteorier og hatprat mot minoriteter, der sosiale medier tar ned fake news og lokalsamfunn står sammen i møte med pandemien til tross for ulikheter.

Vår libanesiske partner Adyan løfter opp Human fraternity initiative som et eksempel der paven og lederen fra Al Azhar har oppfordret sine troende til å be og faste for å stå sammen i møte med denne krisen.

Så pandemien kan også føre med seg muligheter til å vise solidaritet på tvers av religiøs og etnisk tilhørighet og gi en mulighet til å sette søkelyset på situasjonen for minoriteter. La oss all bidra på den måte vi kan til dette i denne krevende perioden!