Rystet da kollega ble martyr

Da representantskapsleder Karin Riska opplevde at en kollega ble drept på grunn av sin tro, startet et engasjement for verdens forfulgte kristne. Her forteller hun om sitt engasjement for Stefanusalliansen.

– Hvor lenge har du engasjert deg i Stefanusalliansen?

– Jeg har vært engasjert i Stefanusalliansen siden jeg ble valgt inn i representantskapet i 2011. Men jeg har vært opptatt av saken, og støttet våre forfulgte trossøsken og kjempet for trosfrihet lenger enn det. Spesielt etter de fem årene jeg bodde i Jerusalem, har det vært noe jeg har vært opptatt av. Året før jeg flyttet tilbake til Norge, opplevde jeg at en av mine kollegaer i Gaza, Rami Ayyad, ble drept på grunn av sin tro. Det var selvsagt en svært rystende opplevelse for meg. Verdens forfulgte kristne kom mye nærmere, representert ved Rami og hans familie, som var og er gode venner av meg.

– Hva er det som engasjerer deg mest i jobben som representantskapsleder?

– Det er et privilegium å være representantskapsleder for en organisasjon som har en utrolig dyktig stab og styre, som sørger for god og profesjonell drift og utvikling av organisasjonen, inkludert en sunn økonomi. Jeg er imponert over hvor langt Stefanusalliansen når med begrensede ressurser i mange land. Siden organisasjonen driftes så bra, trenger ikke jeg som representantskapsleder å bruke mye tid på det. Jeg kan i stedet bruke tid og krefter på selve arbeidet som drives, og støtte opp om det så godt som mulig.

– Jeg, som er spesielt glad i Midtøsten, er ekstra engasjert i trosfrihetssituasjonen der, spesielt i Syria, Irak og Egypt. Der er det særlig dramatisk. Ellers er jeg engasjert i fakkeltogkomiteen i Kristiansand, hvor jeg representerer Stefanusalliansen. Jeg synes det er veldig fint å få være med i arbeidet på en slik konkret måte. Som lærer på Bibelskolen i Grimstad får jeg også der være med å sette fokus på misjon og manglende trosfrihet, og slik får jeg også vært med på å engasjere studentene for saken.

– Hva er dine drømmer for organisasjonen vår?

– Dessverre er det slik at trosfriheten svært mange steder begrenses, og forfølgelse av kristne ser spesielt ut til å øke. Ekstreme krefter tar over mange steder. Jeg drømmer om at Stefanusalliansen fortsatt får være en vital organisasjon som er raskt på banen når dramatiske ting skjer i forhold til trosfrihet. Jeg drømmer om at Stefanusalliansen blir en organisasjon som i enda større grad enn nå er viktig for alle kristne å engasjere seg i, uavhengig av hvilket kirkesamfunn de tilhører, fordi trosfrihet bør angå oss alle.

– Hvordan vil du få flere folk engasjert i «vår sak»?

– Gjennom solid opplysningsarbeid i medier og på arrangementer ser jeg allerede at flere og flere blir engasjert for vår sak, så jeg tenker at vi må bare fortsette det gode arbeidet vi gjør. Ikke minst tror jeg det er viktig å satse mer blant de unge, og da er det jo viktig å satse mer på sosiale medier. Uten at vi bygger opp et solid fundament også hos de yngre, vil støtten til arbeidet synke i fremtiden.

– Hva betyr Stefanusalliansens slagord «sammen for de forfulgte» for deg?

– Som kristne er vi en del av Jesu legeme, vi er ett legeme sammen med hele den verdensvide kirke. Det betyr at når et lem på det legemet lider, så lider også jeg som er en del av det legemet (1. Kor 12.26). Da kan jeg ikke ignorere forfølgelsen som skjer, det angår meg helt konkret. Men det stopper ikke med våre forfulgte søsken. Ifølge Bibelen skal vi engasjere oss for alle mennesker som lider urett og blir undertrykt. Det at vi er sammen for de forfulgte, betyr at vi står sterkere, og vi kan oppmuntre hverandre.

MAGASINET STEFANUS 4-2015