Religiøs vold i Nigeria

INNLEGG I VÅRT LAND 11.07.12

 

Over 14 000 mennesker har blitt drept i konflikter i Nigeria siden 1999. Den islamistiske terrorgruppen Boko Haram har bidratt betydelig. Deres mål er å gjøre Nord-Nigeria om til en sharia stat ved å drepe alle som motsetter seg sharia. Så langt i år er gruppen ansvarlig for minst 660 menneskeliv – adskillig flere har blitt skadet og drevet på flukt.

Religion har en tendens til å bli tonet ned i analysen av den nigerianske volden. Flere samfunnsaktører hevder religion er en marginal del av konflikten, og at volden egentlig springer ut av fattigdom og sosial og politisk misnøye. Fafo-forsker Morten Bøås sier i et intervju til Vårt Land den 19. juni at ”Boko Haram prøver å iscenesette en religiøs konflikt” for å nå sitt mål om å velte det sittende regimet. NRKs Tomm Kristiansen hevder i artikkelen ”Den tause terroristen i Nigeria” den 23. juni at ”… når kirkene bombes, sprenges og settes i fyr, så er det ikke for å bekjempe kristendommen”. De får støtte fra Kirkenes Verdensråd og Aal Al-Bayt Institutt for islamsk tenkning i en rapport hvor de konkluderer med at konflikten hovedsakelig grunner i politiske, sosiale, etniske, økonomiske og rettslige problemer.

Nigeria er sammensatt av over 250 etniske grupper. Vanstyre og korrupsjon har bidratt til at over halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Det er klart at fattigdom, i tillegg til annen sosial og politisk misnøye, spiller inn i konfliktbildet. Men, ser vi nærmere på Boko Harams ideologi og mål, er det ikke til å komme forbi at religion spiller en sentral rolle.

Boko Haram, som betyr ”vestlig utdannelse er forbudt”, er et kallenavn gruppen fikk pga. sin motstand mot alt vestlig. Gruppens offisielle navn kan oversettes til ”Folk for fremming av profetens lære og hellig krig”. Abubakar Shekau, Boko Harams leder, har selv sagt at ”vi forsøker å tvinge dere [Nigerias kristne] til å omfavne islam, fordi det er det Gud har instruert oss [Boko Haram] til å gjøre”. I januar sendte Boko Haram ut en advarsel til alle kristne i nord om at de hadde tre dager på å komme seg vekk, ellers ville de bli angrepet. Kristne flyktet for livet.

81 % av Nigerias befolkning anser religiøs konflikt som et ”veldig stort problem”, ifølge en undersøkelse utført av Pew Forum i 2006. På spørsmål om de stoler mye på folk med en annen religion, svarte kun 4 % ”ja”. Internasjonale aktører med ekspertise på forfølgelse (bl.a. USCIRF og CSW) har møtt kristne ledere som forteller om det de opplever som et forsøk på religiøs rensing av kristne i Nord- og Sentral-Nigeria. Stefanusalliansen besøkte Nigeria i vinter og møtte kristne som hadde mistet sine kjære, sine pastorer, sine kirker og sine hjem i voldelige angrep. De var fortvilet over media som fremstiller situasjonen som en konflikt mellom likeverdige parter, når det i all hovedsak er væpnede islamister som angriper uvæpnede kristne.

Det holder derfor ikke å si at årsaken til Nigerias konflikt er fattigdom eller politisk misnøye. En effektiv forståelse av volden i Nigeria krever kritiske spørsmål til egne antagelser. Enten vi liker det eller ei, religion har makt til både godt og ondt. Som i mange tilfeller av religiøs forfølgelse, er det også i Nigeria flere elementer som spiller inn: fattigdom, politisk og sosial misnøye inkludert. Men, når Boko Haram, terrorofrene og 81 % av den nigerianske befolkningen selv sier religion spiller en betydelig rolle i konflikten, hvem er da vi til å si at det er feil?

Kristin Storaker
Menneskerettighetsrådgiver
Stefanusalliansen