Putins fremste motstander fant motivasjon i Bergprekenen

Aleksej Navalnyj var Vladimir Putins fremste kritiker, som opposisjonspolitiker og advokat. I 2020 var han nær ved å dø etter å ha blitt forgiftet med den militære russiske nervegiften Novisjok. Etter sterkt press ble han sendt til et sykehus i Berlin.

Da han ble frisk bestemte Navalnyj seg for å vende hjem til Russland i januar 2021. Han ble umiddelbart arrestert. I boken «Patriot. En selvbiografi» forteller Navalnyj om sine valg. Han regnet med å bli forgiftet igjen. Han døde i en fangeleir 16. februar 2024.

«Sett på som sprø»
I en rettssal fortalte Navalnyj dommeren at han, som en gang hadde vært en militant ateist, var blitt kristen.  Han fortalte dommeren at hans kolleger i Fondet for bekjempelse av korrupsjon hadde gjort narr av den tidligere militante ateistens kristne tro. Navalnyj sa at folk som ham bare måtte regne med å bli sett på som sprø og rare av moderne, sekulære mennesker.

Men i Bergprekenens vers om å «hungre og tørste etter rettferdigheten», fant Navalnyj mot: Han var overbevist om at det var rett å reise tilbake til Russland, for å kjempe for sitt land og for frihet og rettferdighet. Han ville ikke være en som løy for sitt eget folk.

Han memorerte samtlige 111 vers i Bergprekenen. De ga ham kraft til å stå imot skremsler og terroriserende måneder i isolat. Putins fremste kritiker innså at han ikke ville komme levende ut. Han og kona Julia valgte sammen å innrette sine liv etter dette.

«Hvis det skulle gå bedre ville vært fantastisk, men vi vil ikke regne med det eller ha grunnløse forhåpninger.» Men de ga aldri opp.

Min jobb er å søke Guds rike og hans rettferdighet.

Aleksej Navalnyj, før han døde i russisk fangeleir

«Tro gjør det lettere å leve»
Navalnyj skriver at «det å være troende gjør det lettere å leve og i enda større grad å engasjere seg som opposisjonspolitiker. Troen gjør livet enklere.»

For å motstå håpløsheten og skremslene spurte Navalnyj seg selv, liggende på køya med blikket vendt mot køya over, om han var «kristen innerst inne».

«Det er ikke avgjørende at du tror at noen gamlinger ute i ørkenen levde til de ble 800 år eller at havet bokstavelig talt delte seg. Men er du en disippel av religionen hvis grunnlegger ofret seg for andre og betalte prisen for deres synder? Tror du på sjelens udødelighet og resten av de kule greiene der?»

«Søke Guds rike»
«Hvis du kan svare et ærlig ja, hva har du da å bekymre deg for? Hvorfor skulle du mumle lavt noe du leser i en tjukk bok du har på nattbordet? Bekymre deg ikke for morgendagen for den greier fint å ta vare på seg selv.»

«Min jobb er å søke Guds rike og hans rettferdighet og overlate til gode gamle Jesus og resten av familien hans å ta seg av alt det andre. De kommer ikke til å svikte meg og vil ordne opp med alle mine plager. Som de sier i fengselet her: De vil ta slagene for meg.»

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS, 1-2025