Sonia og familien har flyttet til en annen by fordi de var truet hjemme.
Pakistan: Opprørt over bomber og religiøs ekstremisme
Ekstremisme og terror på fremmarsj i Pakistan. Ikke bare religiøse minoriteter er under angrep.
Minst 50 mennesker ble drept i et selvmordsangrep mot en religiøs prosesjon i Mastung i Balochistan-provinsen i Pakistan 29. september. Muslimer hadde samlet seg for å markere fødselsdagen til profeten Muhammed.
Det var også eksplosjon ved en moské i Hangu nær byen Peshawar i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen.
Angrepet i Mastung fant sted da hundrevis av mennesker forlot moskeen. En senior politimann, Nawaz Gishorki, var blant de drepte, og noen har spekulert i at han kan ha vært målet. I skrivende stund er antallet omkomne ved moskeen i Hangu fem, men rapporter tyder på at noen kan være fanget under steinsprut etter at taket kollapset. Moskeen har en estimert kapasitet på 40 til 50 personer og er en del av et politikompleks.
Ingen har tatt på seg ansvaret for angrepene, og det pakistanske Taliban, kjent som Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP), har benektet enhver involvering. En talsperson hevder at «moskeer, seminarer, skoler og offentlige samlinger ikke er blant våre mål».
Pakistanske myndigheer hevder at India står bak.
Redaktør Johannes Morken i Stefanusalliansen sier at terroren viser at ikke bare religiøse minoriteter er under et øjende antall angrep i Pakistan.
«Mens motivene for disse to terrorangrepene foreløpig er uklare, må vi dessverre slå fast: Pakistan er blitt et stadig farligere sted for borgere av alle religioner og livssyn, ettersom pakistanske myndigheter gjentatte ganger har mislyktes i å motarbeide voldelig ekstremisme og terrorisme, samtidig som de ofte har oppmuntret ekstremistiske islamistiske elementer ved å omfavne farlig retorikk.»
«Avskyelig»
Filmskaperen Wagma Feroz, som selv er fra regionen der bombene smalt, sier til Stefanusalliansen at hun er dypt bekymret over bombeangrepene mot to moskeer i hennes region.
– Disse avskyelige handlingene retter seg ikke bare mot steder for tilbedelse. De krenker også den grunnleggende retten til religionsfrihet. Det er avgjørende at vi fordømmer slike voldshandlinger og jobber kollektivt for å fremme toleranse, forståelse og respekt for alle trosretninger. Som en forkjemper for religionsfrihet i Khyber Pakhtunkhwa, tror jeg at det å fremme dialog og samarbeid mellom ulike samfunn er avgjørende for å bygge et mer harmonisk samfunn, sier Feroz som fikk Stefanusprisen i 2022.
Se intervju med Wagma Feroz etter år etter at hun fikk Stefanusprisen. Intervjuet fortsetter under videoen
Opprørt over religiøs vold
Wagma Feroz sier at helt siden sin uavhengighet i 1947 har Pakistan vært offer for religiøs og sekterisk vold.
– Problemet er at Pakistan fremmer og oppmuntrer sine utenrikspolitiske mål i Afghanistan og India,. Det har ført til fremvekst av religiøse seminarer og grupper. Dessuten ønsker Pakistan å bruke religion for å undertrykke baloch-folket og pashtunsk nasjonalisme. På grunn av denne dårlige politikken har religiøse grupper fått langt større kraft til å påvirke politikk og hindre enhver innsats for reformer. Etter at Taliban tok over i Afghanistan har også religiøse, militante og sekteriske grupper fått mot til og er blitt oppmuntret til å fremme sine snevre religiøse mål. Resultatet er mer vold og flere trusler mot vanlige mennesker og de religiøse minoritetene, sier Feroz.