Brente kirker og voldtatte kvinner i India – hva gjør Norge nå? - Stefanusalliansen
«Stopp voldtektene!». Kvinner i Guwahati i India demonstrerer mot vold mot kvinner i Manipur, etter videoen av nakne kvinner som ble jaget rundt.

«Stopp voldtektene!». Kvinner i Guwahati i India demonstrerer mot vold mot kvinner i Manipur, etter videoen av nakne kvinner som ble jaget rundt.  

India *   

Siden tidlig i mai har den nordøstlige delstaten Manipur i India vært herjet av en grufull voldsbølge. En langvarig konflikt mellom to folkegrupper eskalerte.

Den dominerende folkegruppen meiteiene hadde fått en domstols støtte for kravet om å få samme grunnlovfestede rettigheter til ressurser og velferdsgoder som to fattige og underprivilegerte stammefolk – kukiene og nagafolket. Sistnevnte fryktet – med god grunn – forsterket press både fra myndigheter og meiteier mot deres rettigheter.

En fredelig demonstrasjon, arrangert av stammefolkene, ble fulgt av en voldsbølge som har ført til innpå 200 drepte, over 60 000 fordrevne og tusenvis av ødelagte hjem. Minst 357 kirker er ødelagt – eller rett og slett brent ned.

Religiøst hat fyrer opp
De aller fleste meiteiene er hinduer. Blant kuki-folket – som denne gang har havnet i voldsbølgens sentrum og har vært rammet av det meste av volden – er de aller fleste kristne.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt som svarte på et spørsmål i Stortinget i mai, er en av mange som har sett på voldsbølgen som et «sammenstøt mellom ulike folkegrupper». Men dessverre har tegnene helt fra starten av vært tydelige. For første gang i den årelange konflikten mellom den dominerende folkegruppen meiteiene og de etniske og samtidig religiøse minoritetene, er religion denne gangen blitt et middel til å fyre opp hat og utløse vold. Dette er enda et tragisk eksempel på hvilke krefter som er i sving når India under statsminister Narendra Modi i økende grad hinduiseres. Det er begrunnet frykt for at landet hinduiseres også med å tvinge til seg landområder.

Intet bevis
Til Stortinget i mai skrev Huitfeldt også: «kirker og templer er også angrepet.» Men dette finnes det ikke bevis for, uttaler International Religious Freedom or Belief Alliance (IRFBA) som er en diplomatisk allianse for trosfrihet der Norge er med. I en fersk rapport (14.9.2023) fastslås det at ødeleggelsen av flere hundre kirker derimot er bekreftet av mange kilder. Våre kilder i India sier også at de ikke har sett et neste bilde av et ødelagt tempel, mens det finnes mengder av bilder av brente eller vandaliserte kirker.

IRFBA-rapporten forteller at kristne både blant kukiene og meiteiene ser på kirkebrannene som målrettede angrep på steder som er viktige for kristne samfunn.

Kristne mest utsatt for vold
Det har vært vold fra begge sider. Men IRFBA fastslår at kristne samfunn har vært offer for en uforholdsmessig stor del av volden. De etterlyser at det internasjonale samfunnet anerkjenner dette. Dessuten er den religiøse siden av volden underrapportert, heter det.

Den diplomatiske alliansen fastslår at det trengs en uavhengig granskning av bruddene på tros- og livssynsfriheten i Manipur – i det som betegnes som en «etnisk, stammemessig og religiøs krise».

FN-eksperter: Tusenvis av hjem og hundrevis av kirker er brent ned​

 

Folk fra kuki-stammen er rammet av det meste av volden. Her en av de mange påsatte brannene mot hus og kirker. Foto: Newsreel Asia

Overgrep mot hundrevis av kvinner
En gruppe på rundt 20 FN-eksperter har også (4.9.) sendt en alarmerende rapport om Manipur. De retter søkelyset mot rapporter om overgrep mot «hundrevis av kvinner og jenter» blant kuki-folket, blant annet gjengvoldtekter og paradering av nakne kuki-kvinner. En sjokkerende video som i juli sirkulerte og viste to nakne kuki-kvinner som ble jaget rundt, er altså bare ett av mange grufulle eksempler. De roper varsku også om rapporter om kvinner som er «brent, levende eller døde»

FN-rapporten, som riktig nok avvises av India, er også klar på at kuki-folket er offer for det meste av volden. De sier rett ut at voldes skyldes både «etnisitet og religion», og de omtaler tragedien i Manipur som «nok en tragisk milepæl i den stadig forverrede situasjonen for religiøse og etniske minoriteter i India».

Vi utfordrer utenriksminister Huitfeldt: Forstår Norge tragedien i Manipur både som en etnisk og religiøs konflikt? Hvordan formidles dette til India? Hva sier Norge om at kristne samfunn er rammet av en uforholdsmessig stor andel av volden og at å tenne på kirker er en målrettet form for vold mot kristne?

Huitfeldt opplyste i Stortinget at trosfrihet og minoriteters rettigheter tas opp i dialog med India. Med bakgrunn i tragedien i Manipur spør vi: Hva mer vil Norge gjøre for å løfte trosfriheten og minoriteters rettigheter i denne voldsherjede delstaten – og i India for øvrig?

PUBLISERT I DAGSAVISEN 2.10.2023

AKTUELT