‘Overalt ser jeg smerte og gråt, men jeg slipper ikke håpet’ - Stefanusalliansen
Ødeleggelser så langt øyet ser i Antakya, Tyrkia, den gamle bibelske byen Antiokia

Ødeleggelser så langt øyet ser i Antakya, Tyrkia, den gamle bibelske byen Antiokia  

Tyrkia   

Over 45 000 mennesker er bekreftet døde etter jordskjelvene i Tyrkia og Syria. Fortsatt er store ruiner ikke gjennomsøkt. Dette er den største naturkatastroden i vår del av verden på 100 år.

I Tyrkia kjemper Stefanusalliansens partner First Hope Association for å hjelpe de overlevende. De arbeider tett sammen med Røde Kors og med myndighetenes organer som håndterer katastrofen. 

First Hope har fått økonomisk bidrag også fra Stefanusalliansen og stiller med mat, medisiner, vann, varme, klær, madrasser og mye mer. De har blant annet et team i byen Antakya, den bibelske byen Antiokia. 

Et team fra First Hope Association holder varmen ved bål. – Det vi ser, er som om verden går under, sier lederen, Refik Topcu.

 Steder som ikke er nådd

– Jordskjelv av denne størrelsesorden har skjedd i forskjellige deler av verden. Men det er få eksempler på jordskjelv som rammer områder med slik befolkningstetthet og som forårsaker slike ødeleggelser som dette. I 10 byer med en samlet befolkning på 14 millioner, som er nesten 20 prosent av befolkningen i Tyrkia, er det fortsatt steder som ikke kan nås etter 9 dagers arbeid. Folk kjenner frykt, sinne, smerte, sorg. 
 
– Hva sier de overlevende?
 
– Overlevende er i en forvirret og traumatisk situasjon. Smerten ved å miste familie, venner, naboer, slektninger, byen de bor i er ubeskrivelig. Håpet de bærer på for sine kjære som ikke kunne trekkes ut under ruinene, ender med et mirakel for svært få mennesker. Håpet svinner for en etter en. 
 
– Hvordan er det å være midt i en katastrofe?  

– Det får deg til å tro at verdens undergang er nær. Uansett hvor du ser, ser du ødeleggelse, død, gråt. Selv om du har en psyke sterk som som stål, kan du ikke motstå inntrykkene og du bryter sammen. Plyndring forårsaker sinne. 
 
– Ser du håp?  

– Jeg ser håp. For jeg vil ikke miste håpet. Vi tror på Guds kjærlighet og barmhjertighet. Vi vil lege disse sårene. Men tiden som går uten at de ansvarlige lærer av tidligere feil, hjelper ikke til å holde håpet i live i disse katastrofetider, sier Refik Topcu. 

Ramazan Arkan fra den evangeliske kirken i Antalya er rystet over ødeleggelsene i Antakya, byen som vi fra Bibelen kjenner som Antiokia.

 

Bemanner sykehus
Også den evangeliske kirken i Antalya, som Stefanusalliansen har støttet i mange år, har sendt et team med forsyninger til de overlevende. De har hjulpet til på et feltsykehus og delt ut mat og vinterklær. Da de for en uke siden kom til byen Antakya, møtte de store folkemengder på vei ut. De forlater vinterkulden i ruinene.

 

Da vi kom, så vi store folkemengder forlate ruinene og frosten i Antakya

 

Millioner av husløse
Menigheten hans hjemme i Antalya, på Tyrkias kyst mot Middelhavet, har fått utallige spørsmål om husrom. Kirkens gjesterom er fyllt opp, og menigheten vurderer nye måter å hjelpe de overlevende og husløse på.  Nå er 22 mennesker innlosjert i kirken, et bygg Stefanusalliansen bidro til byggingen av. Dette er midlertidig, men kan komme til å vare i flere måneder.

– Millioner av husløse vil mangle tak over hodet borte fra sine hjemsteder. Antalya kjenner allerede trykket av en stor mengde flyktninger fra Iran, Syria, Ukraina og Russland, forteller menigheten i Antalya, sier Ramazan.

Våre partnarar i Syria deler ut mat i Aleppo.

I Syria er Stefanusalliansens partnere i gang med et omfattende arbeid for å hjelpe 4200 husløse familier i Aleppo, Lattakia, Tartous og Hama. Dei får mat og vinterutstyr som varme jakkar og tjukke gensarar og hygieneartiklar. Stefanusalliansen har nevilga eit første tilskot på 200 000, før det vert sett i gang ei innsamling.

AKTUELT

Prosjekt