Opprørt over islamske ekstremisters seier i Pakistan

Sajid Christopher Paul som hjelper ofre for Pakistans blasfemilovgivning, er meget urolig etter at de ytterliggående islamistene kunne triumfere i en drakamp som virkelig angår minoriteters situasjon.

– Dette er svært alarmerende for oss. Det ser ut som ekstremistene er blitt enda mektigere, og det er opprørende. Deres seier i denne dragkampen vil føre landet i mer ekstremistisk retning, sier Sajid Christopher Paul.

Organisasjonen Human Friends Organization, som han leder, er Stefanusalliansens partner i Lahore i Pakistan.

Muhammed
De voldsomme demonstrasjonene fra ytterliggående muslimer ble utløst av at eden som politikere må avlegge for å stille til valg, ble omformulert. Justisminister Zahid Amid ble beskyldt for å ha godkjent en ny versjon av en ed der Muhammeds posisjon som Guds sendebud og profet ble svekket.

Demonstrantene mente også at eden ble omformulert slik at medlemmer av den forfulgte ahmadiyya-minoriteten kunne stille til valg. Justisministeren ble beskyldt for blasfemi.

Mandag ble demonasjonene avblåst etter tre uker. Nasjonalforsamlingen hadde omgjort eden og gått tilbake til den gamle versjonen. Justisministeren måtte gå av.

Det var partiet Tehreek-i-Labaik Ya Rasool Allah som stod bak mobiliseringen som paralyserte deler av hovedstaden Islamabad og senere spredte seg til andre byer.

Mobiliserer på blasfemi
Blasfemilovgivningen er en av de viktigste sakene som ekstremistene klarer å bruke til mobilisering. Nå frykter eksperter at islamistenes seier i den voldsomme tautrekkingen de siste ukene vil legge press på dommere og at det vil bli vanskeligere å avvise en rekke av anklagene om blasfemi. Det kan i høyeste grad ramme mennesker som Sajid Christopher Paul prøver å hjelpe.

Blasfemianklager brukes ikke minst for å ramme medlemmer av minoriteter. Lovgivingen misbrukes – det skal nesten ingenting til før anklager om blasfemi kommer.

Uskyldige
Human Friends Organization hjelper ofre som uskyldig anklages, arresteres og fengsles. For tiden hjelper organisasjonen cirka 20 mennesker, blant annet en mentalt syk 16-åring som ble fengslet i høst. Sajid Christopher Paul håper saken kommer opp før jul og at 16-åringen Asis Masih frikjennes. Men guttens skjebne blir ikke lysere etter islamistenes seier i denne intense tautrekkingen. HFO hjelper familien til Asif Masih med mat og medisin og i en periode også et annet sted å bo. Asif Masih ble beskyldt for å ha sagt noe negativt om Koranern. Politiet arresterte ham og satte ham i fengsel i påvente av en rettssak. Ekstremistene forlangte på sin side at 16-åringen, som de allerede hadde bamnket opp med stokker, ble overlatt til dem.

Mange som er frikjent for blasfemi-anklagene etter årelange rettsprosesser, må leve i skjul resten av livet av frykt for at ekstremistene angriper og dreper dem. 

Den strenge blasfemilovgivningen rammer altså uforholdsmessig sterkt minoriteter. De kristne i landet utgjør bare 1,5 prosent av folket. Men av de registrerte rettsprosessene mellom 1990 og 2015 utgjorde kristne anklagede over en fjerdedel.

Kristne Nadeem Masih (27) fra Pakistan ble dømt til døden 14.september, anklaget for blasfemi. Sajid Christopher Paul har representert Nadeem siden han ble pågrepet av politiet for rundt ett år siden.

– Han hadde sett en Youtube-video der en pakistansk pastor holder en tale i New York. I talen snakker han negativt om islam. En kamerat av Nadeem spurte om han kunne låne telefonen, og meldte fra, sier Paul til Dagen.

– Jeg synes dødsdommen er urettferdig. Nadeem har ikke gjort noe galt, han blir forfulgt på grunn av sin kristne tro, sier Paul. Saken er anket før en frist på syv dager. Så er det opp til dommeren.

– Nadeem var veldig skuffet og redd. Han ringte sin bror like etter han fikk vite dommen og sa han ikke ville dø, men leve videre sammen med sin sønn og datter, sier Paul.

Også ahamadiyya-minoriteten rammes. I Pakistan ble denne gruppen i 1973 erklært som ikke-muslimer. Det betyr at de regnes som en minoritet – og minoritetene har rett til en meget liten andel av plassene i Pakistans lovgivende forsamling. Striden de siste ukene handlet blant annet om ahmadiyyaer, som altså er stemplet som ikke-muslimer i Pakistans grunnlov, kunne stille til valg til andre posisjoner enn minoritets-plassene i nasjonalforsamlingen.