Norsk taushet om vold i India?

Foran en julehøytid hvor kristne i verdens mest folkerike land kan frykte nye angrep, spør vi: Stod økende vold mot kristne og muslimer på dagsorden da utviklingsministeren nylig besøkte India?

Etter sitt nylige besøk i India gir Anne Beate Tvinnereim en rosende beskrivelse av landets rolle i arbeidet for klima, bærekraft og digitalisering. Stolt forteller utviklingsministeren at viktig indisk-norsk samarbeid flere steder har halvert barnedødeligheten.

Statsråden avbildes mens hun kjører traktor, i et prosjekt for å bruke halm til å skape energi, heller enn å brennes på åkrene.

Dypt urolig
India er blitt verdens mest folkerike land. Samarbeid blir mer og mer viktig. Det vi derimot lurer på, er: Hvilken plass får menneskerettigheter, minoriteters rettigheter og trosfrihet? Tok utviklingsministeren opp dette i samtalene i New Delhi?

Vi er dypt urolige over utviklingen i India. Verdens en gang største demokrati går under statsminister Narendra Modi i farlig autoritær retning. Skritt for skritt gjør regjeringspartiet BJP India, nå under navnet Bharat, til et land for hinduer.

Muslimer har lenge vært utsatt for hatefulle uttrykk og voldelige angrep. De siste årene har angrepene mot kristne også økt. Fra Modi kom til makten i 2014 til utgangen av fjoråret ble tallet på rapporterte voldelige angrep mot kristne mer enn femdoblet. Det inkluderte en serie angrep i julen 2021. Bak mange voldsangrep står den paramilitære RSS-bevegelsen, knyttet til Modis parti. RSS` mål er «å befri» India for kristendom og islam.

Tragisk år
2023 har vært et trist år. For å nevne noen hendelser:

• Rundt nyttår i fjor ble kristne stammefolk i delstaten Chhattisgarh utsatt for voldsangrep fra hindunasjonalistiske grupper. Mer enn 2500 mennesker ble drevet fra sine hjem. Andre ble tatt med til seremonier i hindu-tempel der de i praksis ble tvunget til å erklære seg som hinduer.

• I mai i år eskalerte en gammel etnisk konflikt om rettigheter til land og ressurser i delstaten Manipur. Den hinduistiske flertallsbefolkningen krevde samme grunnlovfestede rettigheter som mange fattige og underprivilegerte stammefolk har – to av disse folkene bor i Manipur. Konflikten førte til en voldsbølge. Minst 357 kirker er brent. Titusener er fordrevet.

«Tragisk milepæl»
I høst fastslo en diplomatisk allianse for trosfrihet (IRFBA), som Norge er med i, at kristne samfunn i Manipur har vært offer for en uforholdsmessig stor del av volden. De ba det internasjonale samfunnet anerkjenne dette. Den religiøse siden av volden er dessuten underrapportert, uttalte IRFBA. De etterlyste en uavhengig granskning av bruddene på tros- og livssynsfriheten.

En bredt sammensatt gruppe FN-eksperter karakteriserte voldsbølgen  som «nok en tragisk milepæl i den stadig forverrede situasjonen for religiøse og etniske minoriteter i India». FN-ekspertene slo alarm om grove overgrep mot «hundrevis av jenter og kvinner».

• Mange voldsangrep er knyttet til at 11 delstater har vedtatt lover som kriminaliserer konvertering – til kristen, muslimsk eller annen ikke-hinduistisk tro. Lovene som knapt har ført til en eneste dom for ulovlig konvertering, brukes som aktive påskudd av ekstreme grupper: De påstår at det skjer ulovlige konverteringer og utløser voldsangrep.

Tok Tvinnereim opp disse alarmerende utviklingstrekkene i sine samtaler i New Delhi? Vi må minne om at voldsbølger har kommet ulike streder i India knyttet til julehøytiden både i 2021 og 2022.

Nevnte ikke vold
Da tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt i mai ble spurt i Stortinget om volden i Manipur, svarte hun blant annet at «respekt for menneskerettighetene, herunder trosfrihet og beskyttelse av minoriteter, er en integrert del av vår bilaterale dialog med India». Vi har spurt utenriksdepartementet før – og vi spør igjen for å få vite mer om dialogen.

Vi forventer at uansett om det er utviklingsministeren eller utenriksministeren som har samtaler i India, blir den alarmerende utviklingen for religiøse minoriteter, trosfrihet, andre menneskerettigheter og demokrati tatt opp, jamfør handlingsplanen for Norges India-strategi.

Huitfeldt henviste i Stortinget i mai også til FNs menneskerettighetsråd som i november i fjor hadde høring om India under «Universal Periodic Review». En av Norges anbefalinger var, ifølge Huitfeldt, at India bør initiere tiltak for å «bekjempe hatefulle ytringer basert på religion, kaste eller gruppetilhørighet, kjønn og seksuell tilhørighet.»

Det er viktig å kreve tiltak mot hatefulle ytringer. Men volden nevnte Huitfeldt ikke. Vi ber derfor utviklingsminister Tvinnereim og nåværende utenriksminister Espen Barth Eide forklare hvordan Norge tar opp også den økende volden som rammer religiøse minoriteter og stammefolk i India. Eller er det taushet som gjelder?

FØRST PUBLISERT I DAGEN