Nord-Korea: Flukten fra helvete til helvete til håp

– Hjertet mitt banker bare ved tanken på å snakke om fortiden, sier Kim.

Mange års mareritt er endelig over for den unge kvinnen som sitter på kontoret til Helping Hands Korea i Sør-Koreas hovedstad Seoul. Hun har sagt ja til å fortelle sin historie, men frykten sitter fortsatt i hele kroppen.

– Aller mest redd er jeg for at noe skal skje med familien min, som straff for at jeg flyktet fra Nord-Korea, forteller hun.

Farefull ferd

Kim jobbet på et statlig gårdsbruk. Men inntekten var så lav at hun, som de fleste andre, måtte selge varer på det illegale markedet for å overleve.

– Nord-Korea er ikke så ille for de som har penger, men for de som ikke har det, er landet et helvete. I landsbyen min hadde vi så lite mat at vi så vidt overlevde, forteller hun.

Med håp om et bedre liv valgte Kim å flykte til Kina, til tross for risikoen for å bli skutt av grensevakter. Ei venninne hadde dratt i forveien. Hun sendte en melding om at hun tjente gode penger i Kina, og inviterte Kim til det samme. Det Kim ikke visste var at venninnen, som mange andre kvinner som flykter, hadde havnet i menneskehandlernes hender. Meldingen var falsk, og førte Kim inn i samme fellen.

• Hold deg oppdatert, få nyhetsbrev fra Stefanusalliansen

Solgt som brud

Da Kim kom til Kina, ble hun solgt som «brud» til en gammel kinesisk mann som drakk mye, skjelte henne ut og slo. Han passet på henne dag og natt, og hun fikk ikke forlate hjemmet i den lille landsbyen.

– Jeg var svært ulykkelig, forteller Kim.

Den unge kvinnen var desperat, men å kontakte kinesisk politi var ingen løsning. Hvis kinesiske myndigheter fant henne, ville hun bli sendt tilbake til avstraffelse i Nord-Korea. Som så mange kvinner som havner i samme situasjon, var hun helt uten rettigheter og beskyttelse. Til slutt kom Kim i kontakt med en koreansk-kinesisk kristen gruppe som besøkte landsbyen hennes, og som formidlet kontakt til hjelpere. Hun klarte til slutt å rømme, og ble sendt gjennom Kina via en hemmelig smuglerrute. Fortsatt var faren stor for å bli oppdaget av kinesisk politi og sendt tilbake til hjemlandet.

– Under flukten fikk jeg vite at en veldedig organisasjon hjelper oss og ber for oss, forteller Kim.

Heldigvis lyktes hjelperne med å frakte gruppen med flyktninger til et tredjeland, som sendte dem videre til Sør-Korea for å søke asyl.

Nytt liv

I Sør-Korea ventet flere ukers intervjuer med sikkerhetspolitiet, som ville forsikre seg om at Kim ikke var nordkoreansk spion. Etter det fulgte et reorienteringsprogram hvor den unge nordkoreaneren blant annet lærte om demokrati, koreansk historie og markedsøkonomi. Det var også her Kim for første gang fikk høre om Gud og Jesus. På søndager var det tilbud om å delta på gudstjeneste.

– Jeg hadde aldri møtt noen kristne før. Hvis noen så mye som nevnte det ordet i Nord-Korea, kunne de jo bli drept. Men kristendommen er rett for meg. Den gir meg fred i hjertet.

– Vil det si at du regner deg som kristen nå?

– Ja. Det betyr ikke at jeg er en god kristen. Jeg vet ikke om jeg stoler på Gud, men på søndager går jeg til kirken. Der ber jeg for sikkerheten til familien min.

Aller mest redd er jeg for at noe skal skje med familien min, som straff for at jeg flyktet fra Nord-Korea.

Kim fra Nord-Korea

Stor overgang

Kim ble ferdig med reorienteringsprogrammet tidlig i 2018. Overgangen er stor fra det kommunistiske, kollektivistiske og isolerte Nord-Korea, til det ekstremt kapitalistiske, individualistiske og globaliserte Sør-Korea, der konkurranse driver samfunnet.

Nordkoreanske avhoppere har generelt lavere inntekt og yrkesdeltakelse og mye høyere selvmordsrate enn resten av befolkningen. Mange sliter med posttraumatiske stresslidelser.
– Det er veldig vanskelig å være her. Vi har samme språk, men svært ulike måter å se ting på, forteller Kim. Hun skal snart begynne på datakurs, og for første gang i sitt liv få nærkontakt med en PC. 
– Hva tenker du om framtiden?
– Jeg har vært gjennom en veldig vanskelig og farlig reise, og nå er jeg her. Så jeg må være sterk og jobbe hardt for å få et godt liv her.
Foreløpig har Kim ingen venner og ikke noe sosialt liv i Sør-Korea. Savnet etter familien er til tider uutholdelig. Hun vet ikke om hun noen gang får se dem igjen.
– Men jeg har aldri angret. Her har jeg friheten. Og jeg kan tjene penger hvis jeg jobber, og kanskje hjelpe familien min.

Takker hjelperne
Kim takker menneskene som bidro til å redde henne i sikkerhet.
– Jeg takker dere inderlig for at dere hjalp meg. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre i gjengjeld. Dere hjalp oss enormt mye.
– Hva kan kristne i Norge gjøre for å hjelpe nordkoreanere?
– Økonomisk hjelp til Nord-Korea når ikke frem til de som trenger det mest. Noe av det viktigste dere kan gjøre er derfor å hjelpe avhoppere som meg i sikkerhet. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 3-2018

BLI ABONNENT PÅ GRATISMAGASINET HER.