Kinesisk politi oppdaget at kirke skjulte flyktninger. Da gikk alarmen

Det er den oppløftende rapporten fra Tim A. Peters, som leder Stefanusalliansens partner Helping Hands Korea (HHK). I overkant av 120 av disse er hjulpet med midler fra Stefanusalliansen som i fjor finansierte redningsaksjoner for 45 flyktninger. 

Nord-koreanere som har flyktet til Kina, lever farlig der – papirløse og uten rettigheter. Mange kvinner blir ofre for menneskehandel. 

Ekstra mange nødrop 
Kinesisk politi har alltid sendt oppdagede flyktninger tilbake til Nord-Korea. Stengte grenser under pandemien har redusert faren. I stedet er flyktninger blitt internert. 

– Andre organisasjoner har operert lite under pandemien, derfor har vi fått mange nødrop fra flyktninger. Derfor har vi hjulpet så mange, sier Peters i et videointervju fra Seoul i Sør-Korea. 

Det bor et par millioner etniske koreanere i Kina på grensen mot det stengte landet. Blant disse er det menigheter som gjerne hjelper nord-koreanske flyktninger som vil ut av Kina. HHK samarbeider med disse. 

Alarmen gikk 
Senhøstes kom nødrop om en stor gruppe flyktninger. Kinesisk politi hadde oppsøkt en menighet og fortalt at de visste at menigheten hjalp til nord-koreanske flyktninger. Pastoren fikk klar beskjed om at dette er ulovlig. 

Menigheten ligger ved Kinas kyst mot Gulesjøen mellom Korea-halvøya og Kina. 

Menigheten forstod at de var overvåket, og alarmen gikk. 30 flyktninger ble raskt evakuert via en lang reise gjennom Kina til et sikkert land i Sørøst-Asia. 
 
Krevende flukt
En del av reisen skjer med vanlige transportmidler. Kunsten er da å unngå å bli oppdaget, blant annet å komme seg utenom sjekkpunkter der ID-papirer og vaksinepass kreves. 

På slutten må flyktningene gå i nattemørket på trange stier. De må krysse elver og krevende høydedrag i grenseområdet mot Sørøst-Asia. 

– Denne delen av evakueringen er meget krevende for gamle, syke og små barn, sier Peters. 

 28 av de 30 flyktningene kom trygt fremme i et tredjeland. En mor og en liten datter valgte først å ikke ta sjansen på flukt. 

Seksuelle overgrep 
I august fikk HHK en mor og en datter på drøyt fire år i sikkerhet i et tredjeland. Kvinnen har fortalt sin historie til HHK som formidler den videre til Magasinet Stefanus. 

De kom fra den nordøstlige delen av Nord-Korea, rett ved grensen til Kina. Kvinnen krysset grensen i 2017. Der ble hun introdusert for en kinesisk handelsmann som kvinnen tidligere hadde møtt på et marked i hjemlandet. 

– Handelsmannen ville hjelpe meg med å skaffe meg en jobb og tok meg med til en liten gård. Han introduserte meg for gårdeieren. Men eieren var ikke ute etter en gårdsarbeider. Etter kort tid forgrep han seg seksuelt på meg, forteller kvinnen. 

Hun ble gravid.  

– Men selv om dette var voldtekt, kunne jeg ikke få meg til å ta abort. Jeg bestemte meg for å ta imot barnet.  

Fødte en datter 
Hun fødte en datter og bodde med henne i ett år på gården til overgriperen. 

– Da datteren min var gammel nok, rømte jeg og prøvde å finne en annen jobb. I jakten på arbeid hørte jeg om en menighet og dro dit, forteller hun. 

En koreansk misjonær tok godt vare på dem etter å ha funnet ut at kvinnen var nord-koreansk avhopper, som attpåtil hadde gått gjennom en uønsket graviditet.  

Men da koronasituasjonen i Kina ble alvorlig, måtte misjonæren reise tilbake til Sør-Korea. 

– Vi måtte igjen gjennom en ny vanskelig tid. Barnet mitt trengte fortsatt mye omsorg, fortalte kvinnen. 
 
Som nord-koreansk avhopper klarte hun ikke å finne arbeid. Hun fryktet også at de kunne få covid-19, for hun var ikke vaksinert da hun ikke hadde ID-dokumenter.  

– Jeg var redd for at jeg skulle bli tatt av kinesisk politi mens jeg gikk på gaten uten vaksinasjonsbevis. Jeg forstod at vi måtte komme oss ut av Kina. Jeg er glad for at jeg ble bragt i sikkerhet av HHK, forteller kvinnen. 

 

De føler seg kvalt av Kim Jong-uns autoritære styre. 

Tim A. Peters 

 

«Kvalt av regimet» 
Så snart flyktningene er kommet ut av Kina, melder de seg for lokale myndigheter som tar over ansvaret for flyktningene. De som vil til Sør-Korea, melder seg på landets ambassade. 

– De blir registrert som flyktninger. HHKs ansvar avsluttes der, vi vender vår oppmerksomhet mot nye flyktninger som må komme seg i sikkerhet, sier Tim A. Peters. 

– Mennesker som flykter fra Nord-Korea, drar på grunn av store økonomiske problemer, og de føler seg kvalt av Kim Jong-uns autoritære styre. De søker frihet, sier han. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 1-2023