Nigeria: Lover kamp for kristne Leah fri fra terrorfangenskap

Nigerias forsvarssjef forsikrer om at hæren ikke har gitt opp å få satt den kristne skolejenta Leah Sharibu fri, snart fire år etter at hun ble bortført. Dette melder Stefanusalliansens søsterorganisasjon CSW

I et intervju med en statseid TV-kanal uttalte general Lucky Irabor, at det er både planer og prosesser for å sikre at ikke bare Leah Sharibu, men alle andre som holdes fanget, blir løslatt.

Han avslørte også at enda en av de kristne skolejentene fra Chibok – kidnappet i april 2014 – ble reddet i midten av desember. 276 kristne skolejenter ble bortført. Over 100 av dem er fortsatt ikke gjort rede for.
 

• LES OGSÅ: Kidnappa jenter overlevde med bøner bibelvers og samhald

«Jeg vil gjerne forsikre nigerianere og hele verden om at den føderale regjeringen, ved hjelp av militæret, jobber veldig hardt for å sikre at alle som er holdt fanget, gjenvinner sin frihet.»

Leah Sharibu var den eneste kristne blant 110 skolejenter som ble bortført av Islamic State West Africa Province (ISWAP) fra skolen de gikk på i Dapchi i staten Yobe 19. februar 2018. ISWAP er en utbrytergruppe fra Boko Haram.

Mens samtlige av Leahs overlevende klassekamerater ble satt fri en måned etter bortføringen, etter forhandlinger som regjeringen iverksatte med kidnapperne, ble Leah nektet frihet fordi hun blankt avviste å konvertere – som var kidnappernes krav for løslatelse.  Alle de andre jentene var muslimer.

I oktober 2018 erklærte ISWAP at Leah Sharibu er «slave for livet», og hun forblir i fangenskap.

• LES OGSÅ: Nigeria er blitt ei dødsfelle

Også muslimer – men de settes raskere fri
Kidnappinger av skoleelever har altså rammet både muslimer og kristne, fordi terrorgruppene anser utdanning som synd. Men muslimer settes ofte fri etter kort tid. Dette skjedde på nytt i en større bortføringsaksjon i desember 2020. Da ble 330 skolegutter (de fleste var muslimer) kidnappet – og satt fri etter seks dager.

Nå kalles de terrorister
General Irabor hilste også velkommen at de væpnede gruppene som herjer nordvest i Nigeria og som tidligere er blitt kalt «væpnede banditter», nå offisielt er stemplet og skal behandles som terrorister. Les mer hos Al Jazeera.

Betegnelsen ble kunngjort 5. januar i en offisiell kunngjøring. Deres aktiviteter ble omtalt som «terrorhandlinger og ulovligheter». Kunngjøringen betyr at de væpnede styrkene heretter kan bruke hardere midler for å bekjempe dem. Også internasjonale aktører kan nå friere bekjempe dem.

Også andre væpnede grupper faller inn under den nye betegnelsen terrorister. Kunngjøringen kommer etter en avgjørelse fra november 2021 fra den føderale høyesterettsdommer Taiwo Obayomi Taiwo. Han slo fast at aktivitetene til bandittgrupper i nordvest er terrorhandlinger. Han krevet en offisiell kunngjøring.

Målrettede voldsangrep
De gruppene som nå betegnes som terrorister og ikke lenger som banditter, består i stor grad består av menn av fulani-etnisitet. Fulaniene er et gjeterfolk som har en konflikt med fastboende bønder om kontroll over jord. Mange fulaniere lever fredelig sammen med andre. Men de siste årene har væpnede bander brukt moderne våpen og rettet målrettede angrep mot kristne i sentrale deler av Nigeria.

Men de har også i økende grad angrepet overveiende muslimske hausa-samfunn i de nordlige delstater Kaduna, Katsina, Kebbi, Niger, Sokoto og Zamfara for en voldskampanje. Plyndring, bortføringer med krav om løsepenger, voldtekter, utpressing, død og ødeleggelse har preget denne voldsbølgen som river landet fra hverandre.

Ifølge guvernøren i delstaten Zamfara opererer over 30 000 av disse tungt bevæpnede terroristene fra skoger i de seks delstatene, og bor i 100 leire som hver har plass til minst 300 mann.

Mer enn 200 drept
Minst 200 mennesker ble drept og anslagsvis 10 000 ble fordrevet mellom 4. og 6. januar etter at 300 terrorister på motorsykler angrep rundt ni landsbyer i i delstaten Zamfara.

Ifølge lokale rapporter satte overfallsmennene fyr på private hjem, lagerbygg og markeder. De halshugget og lemlestet ofrene og bortførte rundt 20 kvinner.

Serien av angrep kan ha blitt iverksatt som gjengjeldelse for flere luftangrep på militsbaser som resulterte i at to beryktede ledere ble drept den 1. Januar.

Angrep kristne samfunn i Nigeria
Det kommer også nyheter om angrep som skjedde mellom 27. til 29. desember. De var rettet mot overveiende kristne samfunn i den sørlige delstaten Gombe. 15 ble drept, seks ble alvorlig skadet og tre ble bortført.

CSWs grunnleggerpresident Mervyn Thomas sier:

«CSW hilser velkommen general Irabors forsikring om at det pågår anstrengelser for å redde Leah Sharibu og andre fanger. Vi har lenge krevd handling. Vi oppfordrer den nigerianske regjeringen til å ikke spare noen innsats for å følge opp sine forpliktelser. Vi hilser også velkommen at voldelige væpnede aktører nå karakteriseres som terrorister. Dette skulle skjedd før. Det vil tillate militæret å adressere en trussel som har utviklet seg til en eksistensiell trussel. Vi oppfordrer også det internasjonale samfunnet til å bistå den nigerianske regjeringen når den skal takle terrortrusselen i nordvest og andre steder. De må prioritere beskyttelse av sårbare samfunn og holder gjerningsmennene til ansvar.»