Når vi godtar diktaturet - i Nord-Korea

«Jeg taler til oss alle. Vi har nemlig alle vennet oss til det totalitære systemet, og har funnet oss i det som i et urokkelig faktum, og dermed har vi egentlig opprettholdt det», uttalte Vaclav Havel i sin nyttårstale i 1989. Den tidligere fengslede demokratiforkjemperen var nettopp blitt valgt som president i Tsjekkoslovakia. Havels utfordrende påstand gir mening i dag også. Ser vi til Nord-Korea, er det grunn til å spørre om verdenssamfunnet har godtatt regimet eksistens som et «urokkelig faktum».

Selvsagt utgjør Nord-Korea med sine kjernefysiske prøvesprengninger en ytterst reell trussel. Leder Kim Jong-uns uvilje mot forhandlinger gjør situasjonen prekær. Likevel, det er grunn til å spørre om det ikke er flere årsaker til at Nord-Koreas regime opprettholdes. Det er for eksempel vanskelig å se en genuin forpliktelse til visjonen om et forent Korea. Verken Kina, Japan eller Russland ønsker realpolitisk at Nord- og Sør-Korea blir ett land. Japan ser seg ikke tjent med et forent Korea, som da vil være en større økonomisk og politisk utfordrer. Kina frykter invasjon av nord-koreanske flyktninger. Men de kinesiske lederne frykter også et forent Korea med grense til kinesiske provinser med høy andel etniske koreanere. USAs utplassering av anti-missil-forsvar i Sør-Korea har i tillegg provosert Kina. Russland håndhever ikke FNs sanksjoner, og ser seg tjent med at Nord-Korea forblir et vedvarende, uhåndterlig problem for Donald Trump.

Den store taperen i dette spillet er befolkningen i Nord-Korea. 25 millioner mennesker lever med daglig frykt for regimets ekstreme og vilkårlige represalier. FNs granskningskommisjon for Nord-Korea anser behandlingen av fanger i politiske fangeleirer, samt forfølgelsen av kristne og andre religiøse, som forbrytelser mot menneskeheten.

Til tross for omfanget av menneskerettighetsbrudd i Nord-Korea, er stemmene som taler sivilbefolkningens sak knapt hørbare. Få land utfordrer Kina når landet nekter å anerkjenne nordkoreaneres rett til asyl, og systematisk tvangssender flyktninger tilbake til fengsling og tortur i Nord-Korea. Stefanusalliansen oppfordrer den norske regjeringen til å sette menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea på dagsordenen. Vi håper at overgrepene i større grad blir belyst i internasjonale fora, og at det også arbeides gjennom stille diplomati.

Samtidig oppfordrer vi til å støtte vår samarbeidspartner som bistår befolkningen inne i Nord-Korea. Vi støtter også Helping Hands Korea sitt arbeid med å frakte nordkoreanske flyktninger i sikkerhet – les intervjuet med Tim A. Peters i dette bladet. I skyggen av storpolitisk handlingslammelse gjør våre to iherdige partnere en uvurderlig innsats for nordkoreanere i nød. Begge våre partnere har i høst hatt en rekke møter med nordmenns engasjement og bønnetjeneste for Nord-Korea. Møtene ble en stor oppmuntring for dem.

Vi må ikke venne oss til at lidelsene i Nord-Korea forblir et «urokkelig faktum». Vi kan heller ikke si at vi ikke vet.

(FØRST TRYKKET SOM LEDERARTIKKEL I MAGASINET STEFANUS 7-2017)