Når koraner brennes

Sommeren 2023 holdt lederne i de fleste NATO-land pusten. Helt siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina ville både Finland og Sverige innlemmes i forsvarsalliansen. Tyrkia satt med den avgjørende stemmen, men hadde lenge trenert Sveriges opptak blant annet begrunnet i en provoserende koran-brenning utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm. Tyrkia brukte det de omtalte som «rasistisk hatkriminalitet» og «terrorhandlinger», som pressmiddel inntil Sverige var villig til å innfri en rekke krav.

Sikkerhetsproblem
De i overkant av 500 koran-brenningene i Sverige og Danmark dette året satte fyr på mer enn en hellig skrift. De forsuret forholdet til en rekke muslimske land, og Sverige og Danmark pådro seg terrortrusler fra al-Qaida.

I Irak ble den svenske ambassaden stormet, og Irak innførte boikott mot svenske bedrifter. Svenske og danske ministere omtalte situasjonen som «et nasjonalt sikkerhetsproblem». I tillegg til NATO-spørsmålet ble også handelsavtaler og sikkerheten til diplomater satt i tvil. Dramaet truet dessuten sikkerheten til kristne i Pakistan.

Danmark og Sverige løste floken på vidt forskjellige måter. Sverige tillot ikke-voldelige demonstrasjoner med politibeskyttelse. Etter press fra Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) valgte Danmark derimot å innføre et totalforbud mot brenning av hellige skrifter. Aktører i sivilsamfunnet kritiserte loven som en videreføring av  den tidligere sovende blasfemiloven, som ble fjernet i 2016.

• LAST NED «Freedom of belief and freedom of expression»

Blasfemiforbud?
Koran-brenningene og Danmarks nye forbud fornyet debatten om blasfemi i Skandinavia. I juli 2023 vedtok så FNs Menneskerettighetsråd en resolusjon som omtaler koran-brenning som «religiøst hat som oppfordrer til diskriminering, fiendtlighet eller vold». Resolusjonen oppfordrer stater til å innføre forbud mot brenning av hellige tekster. Flere vestlige land tolket teksten som et internasjonalt blasfemiforbud, og stemte imot.

Mange blasfemilover er skrevet for å sikre maktposisjonen til majoriteten.

Striden om hvorvidt angrep på hellige personer, gjenstander, doktriner og symboler skal anses som et menneskerettighetsbrudd eller ikke, har pågått i FN over flere tiår. Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) har vært en sterk pådriver for et internasjonalt forbud mot blasfemi. Vestlige land hevder derimot at det er enkeltmennesker, og ikke religionene i seg selv, som har rett til beskyttelse mot hatprat som kan føre til diskriminering og vold.

Misbruk av blasfemilover
Et sterkt argument mot blasfemilover er at de verken beskytter retten til trosfrihet eller ytringsfrihet. Ytringsfriheten gir alle mennesker retten til å uttrykke sine religiøse og politiske meninger, selv om disse virker støtende og uakseptable av andre. Trosfriheten beskytter ikke mot religiøse fornærmelser.

Dessuten virker blasfemilover ofte diskriminerende mot minoriteter. Majoritetsreligionen beskyttes mot kritikk, mens samme beskyttelse ikke gis til minoritetene. Det er ikke uvanlig at minoriteter blir falskt anklaget for blasfemi, kanskje for å løse en nabokonflikt. Stefanusalliansens samarbeidspartner i Pakistan, Human Friends Organisation (HFO), bistår mange familier som har fått sine liv ødelagt på tragisk vis på grunn av falske anklager. HFO støttet lenge kristne Asia Bibis kamp i rettssystemet, helt til hennes løslatelse i 2019. Hun satt fengslet i ti år og ble i 2010 dødsdømt for blasfemi – helt uten bevis.

Hatprat
Danmarks nye blasfemilov, fra november 2023, har så langt ikke ført til noen dommer. Provokatøren Rasmus Paludan, som brente koraner både i Danmark og Sverige, er blitt dømt til fengsel for «hets mot en folkegruppe». I likhet med Norges forbud mot «hatefulle ytringer» skal slike lover beskytte individer og grupper mot diskriminering og vold på grunn av rase, religion, kjønnsuttrykk, eller andre beskyttede egenskaper. Slike beskyttelser er påbudt under internasjonal rett. Religioner er derimot ikke beskyttet mot kritikk.

Det er sterke bevis for at hatefulle ytringer mot minoriteter kan føre til diskriminering, vold og overgrep. Det som startet som hatefulle ytringer mot jøder, førte til Holocaust.

Grensen mellom religionskritikk, som er tillatt under internasjonal rett, og trusler mot religiøse minoriteter, er ikke alltid enkel å trekke. Men internasjonale eksperter er enige om at den beste løsningen er å bedømme hvert enkelt tilfelle for seg ut ifra konteksten ytringen skjer i, snarere enn å innføre et generelt forbud mot religionskritiske ytringer.

Trosfrihet og ytringsfrihet

Stefanusalliansen lanserer nytt undervisningshefte om trosfrihet og ytringsfrihet, som tar opp blasfemi, hatprat mot minoriteter og forbud mot misjon. Det er på engelsk.

Vi har tidligere gitt ut to andre undervisningshefter:

• «Trosfrihet for alle». På mer enn et dusin språk.

• «Trosfrihet for alle. Fokus på kvinner.» På norsk, engelsk, arabisk, urdu og fransk.

Last ned heftet om trosfrihet og ytringsfrihet (engelsk, PDF)