Når hjelperen selv kommer i skuddlinen

Sajid Christopher Paul (43) bor i et land der trosfrihet finnes på papiret, men knapt i virkeligheten. Han hjelper dem som merker dette på kroppen og utsettes for vold, urettmessig rettsforfølgelse og grov diskriminering.

I Pakistan er rundt 97 prosent muslimer, og ikke-muslimer forfølges. Drap er ikke uvanlig, og noen utsettes for terror. Blant annet er kirker angrepet.

Besøker Oslo

Paul hjelper dem som er mest utsatt. Det fører ham selv inn i skuddlinjen. På kontoret hos Human Friends Organization (HFO) i Lahore nord i Pakistan er ulike sikkerhetstiltak satt inn.

Overvåkningskameraer er montert, og de ansatte trener på hva de skal gjøre hvis de blir angrepet.

De siste dagene har Paul vært i Oslo for å fortelle om situasjonen, møte partnere og øke bevisstheten om situasjonen. HFO leverer jevnlig informasjon om overgrep mot kristne til Stefanusalliansen som i sin tur støtter HFO.

Lørdag ble det vist to filmer om emnet på Cinemateket i Oslo. Den ene filmen handler om Pauls kamp for trosfriheten i Pakistan.

Ville bli prest

Paul er født inn i en katolsk familie. Den har vært kristen i fire slektledd før ham. Hans bestefar var en dyktig teolog og mannen bak oversettelsen av Bibelen til urdu.

Sajid planla å bli katolsk prest, men forlot presteseminaret for å vie seg til arbeidet for forfulgte minoriteter. I 2003 grunnla han Human Friends Organization (HFO) fordi han midt i paterutdannelsen innså at han hadde et annet kall.

– Jeg ville jobbe for menneskelig verdighet og redde de forfulgte, sier Paul.

I starten arbeidet han for forfulgte kristne. Siden er arbeidet blitt bredere, og det gis hjelp også til andre minoriteter som sikher, hinduer og baha'i-tilhengere. Men de fleste forfulgte er kristne som utgjør 2,5 prosent av befolkningen og er den største religiøse minoriteten.

Lovendring

Paul mener det trengs en lovendring som tydelig beskytter minoritetene. Derfor må det jobbes politisk. Samtidig innser han at en gjennomgripende holdningsendring på alle myndighetsnivåer må til. Politi og rettsapparat må endres for at det skal bli trygt å være ikke-muslim.

– Vi trenger en ny lov som ingen kan misbruke og en uavhengig politiinstans som etterforsker og strafforfølger dem som framsetter falske blasfemianklager. Det bør være streng straff for dette slik det er streng straff for blasfemi, sier Paul.

Han sier systemet bare er egnet til å skape frykt. Noen politiske ledere har forsøkt å få til endringer, men er blitt drept. De fleste ledere er redde for opprør om blasfemilovgivningen mildnes.

Trenger hjelp

– Kan det internasjonale samfunnet bidra til endringer?

– Ja, andre land kan påvirke Pakistan diplomatisk. De kan legge press på myndighetene, sier han, men konstaterer at det hittil ikke har virket.

I påvente av radikale endringer, gjør HFO hva de kan for å bistå dem som blir utsatt for urettmessig rettsforfølgelse. Når de får melding om en hendelse, drar straks en rådgiver av gårde for å snakke med dem som er rammet og samle informasjon. Det trengs husrom for familien, juridisk og økonomisk bistand og medisinsk hjelp.

– Det er et traume å bli anklaget for blasfemi, sier Paul og forteller at mange trenger behandling etter en slik opplevelse. – Kristne i Pakistan er sårbare, og de er ikke rike. På grunn av sin tro får de bare de dårligste jobbene eller ingen jobb i det hele tatt.

Asia Bibi

HFO hjelper mange som er i vanskelig situasjoner. Mest kjent er Asia Bibi, firebarnsmoren som er dødsdømt for blasfemi. Landarbeideren havnet i 2009 i en krangel etter å ha drukket vann av samme kar som en gruppe muslimske kvinner hun arbeidet sammen med. De mente det gjorde vannet urent at en kristen hadde drukket av det og anklaget henne for å ha krenket profeten Muhammed i oppstyret etterpå. Bibi benekter dette

Paul sier domstolene ikke forlanger bevis i slike saker. Det er tilstrekkelig med en anklage.

Bibi er den første kvinnen som er dømt til døden for blasfemi i Pakistan. Iverksettelsen er utsatt i påvente av ankeprosessen. Imens sitter Bibi i fengsel under svært vanskelige forhold.

Tvangskonvertering

I Oslo talte Paul lørdag om hvordan unge kristne kvinner kidnappes, tvangskonverteres og giftes bort til muslimske menn. Hvis de går til politiet, risikerer de at de selv og familien blir drept.

Han snakket også om hvordan skolebøker er fulle av fordomsfulle formuleringer om alle ikke-muslimer. Muslimske barn læres tidlig opp til å se ned på eller hate alle med en annen tro. Vold mot ikke-muslimer er utbredt, og i stedet for at politiet slår ned på dette, utøver de mange ganger vold selv.

– Jeg ønsker å høyne oppmerksomheten omkring dette og bidra til fredelige initiativ for å endre forholdene. Vi trenger mer pluralisme, toleranse og fredelig sameksistens. Vi må be parlamentet om å endre loven og sørge for at misbruket av loven opphører.

Familien i fare

Sajid Paul må personlig ofre mye hver dag for å kunne fullføre sitt kall. Han er gift og har to mindreårige barn. Kona og barna har han sett seg nødt til å sende til USA. I Pakistand kan de bli fysisk angrepet fordi Paul arbeider for rettferdighet. Han ser familien noen uker i året.

Paul forteller at det tidvis lykkes med å få blasfemianklagede kristne frikjent. Men om de blir frikjent, får de likevel ingen frihet. Tvert om blir de et mål for mobben, og mange må forlate Pakistan. HFO hjelper dem med dette.

Har håp

Paul ser ikke for mange lysglimt i sin kamp, men noen er det.

– Flere organisasjoner jobber nå sammen, og vi tror den dagen kommer da vi får full trosfrihet i Pakistan. Vi jobber tett med de 40 andre organisasjoner i National Minority Rights Network, sier Paul som var initiativtaker til gruppen.

 – Er du optimist?

– Ja, du kan si det, sier Paul og smiler. – Jeg er også realist. Det er en stor oppgave å forandre Pakistan, men jeg er ikke uten håp. KPK