Han leier ei kyrkje av kristne som ikkje veit kvar dei har ei framtid.
Når det er livsfarlig å skifte tro
Troen går til kjernen av vår personlige identitet og er med på å forme hvem vi er og hva vi gjør.
MAGASINET STEFANUS 3-2015
Retten til å skifte tro er en universell menneskerettighet. Likevel kan konvertering føre til tap av rettigheter og liv i store deler av verden.
I artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, enstemmig vedtatt i FN i 1948, står det:
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»
Retten til å skifte tro er nært knyttet til retten til å misjonere – som også er beskyttet av de internasjonale menneskerettighetene, så lenge det gjøres på en ærlig og redelig måte. For Stefanusalliansen som misjons- og menneskerettighetsorganisasjon, er retten til å skifte tro en grunnpilar i vårt arbeid. Retten innbefatter alle former for konvertering, enten man skifter til eller fra kristen tro, eller til eller fra et annet livssyn.
Troen går til kjernen av vår personlige identitet og er med på å forme hvem vi er og hva vi gjør. Tro er også et viktig element i familiers og samfunns felles identitet. Når noen viker fra normen og melder seg ut av majoritetstroen, kan det skape problemer, både i familie, blant venner og i nabolag. I Tyrkia kan for eksempel mennesker som blir kristne, oppleve at familie og venner ikke vil ha noe mer med dem å gjøre, og de kan risikere å miste jobben. Det er ikke lett.
Ikke alle er enige
Selv om Menneskerettighetserklæringen ble enstemmig vedtatt, betyr ikke det at alle stemte for. Ingen stemte mot, men åtte stater avholdt seg fra å stemme på grunn av uenighet. En av dem var Saudi-Arabia, som ikke kunne stå inne for retten til å skifte tro. Den saudiske kongen mente at menneskerettighetene krenket sharialoven, og at de ikke tok hensyn til ikke-vestlig religiøs og kulturell kontekst.
Å skifte tro er ikke uproblematisk. Det kan fremkalle reaksjoner fra både stat og samfunn. Ifølge Pew forskningssenter har 21 stater lover som forbyr konvertering. Forekomsten av disse lovene er høyest i Midtøsten og Nord-Afrika, hvor 60 prosent av landene har slike lover. Det finnes også lover som søker å begrense konvertering. India er ett av landene som har såkalte anti-konverteringslover, som nå også er på trappene i Burma. I disse landene er religion knyttet nært opp til nasjonalitet – til det punkt at det blir vanskelig å skille. «India for hinduer» og «Burma for buddhister» er slagord fra henholdsvis den hindunasjonalistiske bevegelsen i India og den buddhistnasjonalistiske bevegelsen i Burma. Vi ser også tendenser til denne nasjonalismen i ortodokse Russland.
«Dere er heldige»
Mange ønsker å kontrollere andres tro. Stater truer med tap av statsborgerskap og dødsstraff hvis man tror «feil». Familier frykter vanære og driver sine nærmeste vekk. I Magasinet Stefanus 3-2015 finner du en oversikt over hvordan det er å skifte tro i verden i dag.
Da jeg besøkte FN i New York i fjor høst, traff jeg en diplomat fra Den arabiske halvøy. Jeg fortalte ham om mitt arbeid. Da ble han stille og sa: «Dere er heldige som har trosfrihet.» Den arabiske diplomaten har rett. Vi er heldige som har trosfrihet. Sammen kjemper vi for at alle skal være like heldige: Trosfrihet for alle.