Når barn betaler forfølgelsens pris

Barn og unge har rett både til utdanning og til tros- og livssynsfrihet. Rettene henger nøye sammen, og de brytes ofte samtidig. Mange overgrep mot barns og unges tros- og livssynsfrihet skjer nemlig i skolen.

Trakasseres
Minoritetsbarn opplever mange steder trakassering, vold og psykisk press både fra lærere og medelever. Barn presses for at de skal konvertere til majoritetsreligionen. I Pakistan skjer dette regelmessig.

En 17 år gammel sikh-jente som er intervjuet i den ferske rapporten «Faith and the Future», forteller: «Jeg ble slått med stokk cirka to ganger i uken i hele barnehagen og førskolen». Deretter ble hun også psykisk mishandlet ved stadig å bli oppfordret til å konvertere. Rapporten er laget av trosfrihetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW).

Både kristne elever og sikh-elever i Pakistan sier at de utsettes for «mental tortur». Minoritetsbarn som intervjues, forteller at det skjer at de kalles «skitne» på grunn av troen. Det fortelles at lærere tvinger ikke-muslimske barn, særlig ahmadier og kristne, til å sitte, spise og leke avskilt fra de andre elevene. Elever med hindu, sikh, ahmadi og kristen bakgrunn rapporterer at krenkelser, fysisk og psykisk mishandling, utstøtelse og press om å konvertere gjorde at de ikke klarte å fullføre utdanningen.

Dårligere karakterer
I tillegg forteller pakistanske minoritetsbarn at de får dårligere skolekarakterer enn muslimer. Det er en stor belastning å oppleve grov forskjellsbehandling på grunn av religiøs identitet. Dårligere karakterer svekker dessuten muligheten for videre utdanning og med det utsiktene i arbeids- og samfunnsliv.

Den uverdige behandlingen av religiøse minoriteter forsterkes av fordomsfulle og feilaktige fremstillinger av annerledestroende i skolepensum. Religiøse minoriteter og mennesker uten noen religion, beskrives i nedsettende termer og delvis i hatefulle ordelag.

Skolegang brukes mange steder som et ledd i en politikk der minoritetsbarn utsettes for drøye tiltak for assimilering – for at de skal gi opp tro, kultur og språk og bli del av majoriteten. I Xinjiang-provinsen i Kina har myndighetene stengt skoler for etniske og religiøse minoriteter og gjort dem om til omskoleringsleire for den hovedsakelig muslimske uigur-befolkningen.
 

• LES OGSÅ: La ikke fordommer spres uforstyrret
   

Utnytter fattigdom
Barn av etniske og religiøse minoriteter kan dessuten ha begrenset tilgang til utdanning fordi de er fattige og bor i underutviklede områder som myndighetene ikke har brydd seg om.

Dette rammer fattige minoriteter i Pakistan og Myanmar. Myndigheter og militæret i Myanmar utnytter så fattigdommen for å presse minoritetene.

Kristne familier i delstatene Chin, Naga og Kachin, som har svært begrensede utdanningsmuligheter, særlig etter barneskolen, får tilbud om å sende barna på gratis internatskoler..
 

• LAST NED OPPROPET OM BARNS TROSFRIHET 
   

Men på de såkalte Na Ta La-skolene får barna ikke lov til å praktisere sin egen tro. De tvinges derimot til å delta i buddhistiske riter og seremonier. Hvis barna ikke deltar, risikerer de utvisning. Alle som konverterer til buddhismen, lokkes med gode statlige jobber, rapporterer Christian Solidarity Worldwide i den nevnte rapporten. Dette er en systematisk prosess som må frem i lyset.

Barn av minoriteter nektes noen steder tilgang til utdanning, særlig høyere utdanning, som bahaier i Iran. Bahaielever blir regelmessig trakassert og utsatt for fysiske overgrep i skolene. Dersom en bahai har fått opptak ved et universitet og det kommer frem at vedkommende er bahai, risikerer den unge å bli kastet ut.

Barna straffes

Angrepene på barns og unges trosfrihet skjer på mange måter. Kina forbyr barn og unge under 18 år å gå i gudshus. Også i flere av landene i Sentral-Asia er det meget krevende for på barn og unge å delta i religionsutøvelse.

Mange barn betaler også en høy pris når deres foreldre forfølges for sin tro. Vår partner i Pakistan, Human Friends Organization, bistår kristne familier som er utsatt for arrestasjoner og rettsprosesser, anklaget for blasfemi.

Det er traumatisk for barn å se på når mor eller far angripes av ekstremister og arresteres av politiet. Barna må også leve med at far eller mor uskyldig sitter bak lås og slå, noen av de dømte har endog dødsdommer. Og skulle de blasfemianklagede til slutt bli frikjent, må familiene i årevis leve i skjul for voldelige ekstremister som nekter å godta frifinnelser.
 

• LES OGSÅ: Når staten forbyr barn og unge å gå i kyrkja
   

Forandret pensum
Vi løfter overgrep mot barns tros- og livssynsfrihet opp under årets fakkeltog for forfulgte. I Oslo 12. november får utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide overlevert et opprop fra Stefanusalliansen og Åpne Dører.

Vi krever at norske bistandsmidler ikke må finansiere skolepensum som stigmatiserer minoriteter og bygger opp under hat. Vi ber også Norge støtte og oppfordre til revisjon av skolebøker slik at nedsettende og usanne påstander om religiøse grupper fjernes. Lærere og andre må kurses i trosfrihet og respekt for toleranse.

Vi ber også Norge oppfordre til at lovverk ikke urettmessig hindrer barn og unge i å delta i religiøst liv som de eller foreldrene ønsker at de skal delta i. Norge må også arbeide for rettssikkerhet i sine samarbeidsland: Overgripere som kidnapper unge jenter og gifter dem bort og konverterer dem med tvang, må bli straffeforfulgt.

Feie for egen dør
Samtidig er det viktig å feie for egen dør. Stortinget har nylig nedsatt en sannhets- og forsoningskommisjon som skal granske fornorskingspolitikken mot samene og kvenene fra midten av 1800-tallet. Det er gledelig.

Fornorskingspolitikken har dessverre mange likhetsstrekk med hvordan autoritære regimer i dag prøver å assimilere etniske og religiøse minoriteter inn i religionen og kulturen til majoriteten.

Da, som nå, ble særlig barn lidende under temmelig drøye tiltak blant annet i skolen. Et norsk oppgjør med forsoning er viktig. Det vil også kunne gi Norge troverdighet i arbeidet for barn og unges trosfrihet i andre land.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.11.2018