Juntaen som brenner hus, fordriver sivile og bomber kirker - Stefanusalliansen
Over 160 hus i Thantlang i Chin-staten skal være brent ned.

Over 160 hus i Thantlang i Chin-staten skal være brent ned.  

Myanmar   

Slik retter Myanmars brutale junta målrettede angrep mot landets etniske og religiøse minoriteter.

Etter militærkuppet den 1. februar ble fredelige demonstranter som stormet gatene i protest mot juntaen, beskutt og arrestert. Mens Myanmar herjes av pandemi og fare for sult, angriper juntaen også sivile kristne og muslimer i delstatene, befolket av etniske minoriteter, langs landets grenser.

Pastor skutt og drept
I Chin-staten i nordvest er den fattige landsbyen Thantlang satt i brann av juntaens artilleri.  Generalene bombet Thantlang fordi en opprørsgruppe, Chin Defence Force, hadde forsvart sitt folk mot juntaens våpen.

Baptistpastor Cung Biak Hum (31) i Thantlang ble i september skutt og drept av soldater. Han forsøkte desperat å slukke brannen i huset til et menighetsmedlem. Den myrdede pastoren fikk så fingeren kuttet av – soldater stakk av med ringen.

Ferske bilder fra Thantlang viser flammer som sluker hjem etter hjem. Nå er over 160 hus brent ned. To kirker er brent ned til grunnen, og kirkekontorer er skadet. Den første raketten skal ha landet ved inngangen til baptistkirken, byens største menighet. Det er rapporter om at soldater går i gatene og setter fyr på hus.

De aller fleste flyktet. Blant dem som ikke har kommet seg unna, er en barnehage med mer enn 20 barn og lærere. Mange av dem som har klart å flykte, har kommet seg til India, rapporterte New York Times nylig fra grensen. En mann som sammen med 10 familiemedlemmer hadde gått til fots i åtte dager før de krysset grenseelva, utbrøt: «Det er bedre å lide her enn å leve i frykt i mitt eget land».

Innlegg i Klassekampen, 5.11.2021. Faksimile fra Klassekampen.

«Et levende helvete»
Nedbrenningen av Thantlang er bare ett av mange dystre eksempler på målrettede angrep. Flere andre landsbyer er også stukket i brann. Det er mer enn 20 dokumenterte tilfeller der kirker, kirkeledere og frivillige er blitt angrepet eller har havnet i kryssild under militære angrep. Det melder Al Jazeera.

«Kirker er tomme og forlatt», forteller en katolsk kirkeleder i Kayah-staten, på grensa til Thailand, til Al Jazeera. Mannen lever i fryktens Myanmar: «Ikke engang kirker er beskyttet.»

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Tom Andrews, karakteriserte på Twitter drapet på baptistpastoren og bombingen av Thantlang som «de siste eksemplene på at det levende helvete» som juntaen daglig påfører sitt folk. Han oppfordret verden til å følge vaktsomt med. «Enda viktigere er at verden må handle.»

Det gjør verden ikke.

Buddhistisk ekstremisme
Majoriteten av folket i Myanmar er buddhister, de fleste tilhørende bamar-folket i de sentrale delene. Statene Chin, Kayah og Kachin har de største kristne gruppene. 85 prosent av innbyggerne i Chin-staten er kristne.

De militære har lenge brukt buddhistisk nasjonalisme for å fyre opp hat og legitimere vold mot landets etniske minoriteter som ofte også er religiøse minoriteter. Mest brutalt har det gått utover de hovedsakelig muslimske rohingyane. Ekstreme buddhistmunker har bidratt til hatefull propaganda.

Etter kuppet 1. februar har omfanget av målrettede, hatefulle ytringer mot religiøse grupper økt. Fremtredende antimuslimske aktivister er løslatt fra fengsel.

Forsyne juntaen med våpen
I FNs sikkerhetsråd hindrer Kina og Russland både våpenembargo og andre FN-sanksjoner. I stedet forsyner de juntaen med våpen.

«Hvor er de internasjonale protestene mens Myanmar brenner?» spør Myanmar-kjenneren Ben Rogers.

Så desperat er situasjonen inne i Myanmar at eksilregjeringen, valgt av det avsatte parlamentet, har oppfordret til væpnet motstand. Fredelige demonstranter som er blitt beskutt eller ser kamerater bli beskutt av generalene som skulle beskytte dem, drar inn i de etniske delstatene for å få våpentrening. Det er utbredt frykt for full borgerkrig.

Juntaens brutalitet har gjort at mange representanter for de buddhistiske bamarene nå ser med helt andre øyne enn tidligere på de militæres vedvarende overgrep mot de religiøse og etniske minoritetene gjennom tiår. «Vi var hjernevasket. Men i dag innser vi overgrepene juntaen lenge har utført», sier Aung Myo Min. Menneskerettsministeren i Myanmars eksilregjering kom med denne erkjennelsen under et besøk i Norge nylig, med Stefanusalliansen som vertskap.

Stefanusalliansen har, sammen med 112 andre internasjonale aktører, sendt et brev til FNs generalsekretær Antonio Guterres. Vi oppfordrer ham innstendig til å mobilisere diplomatisk innsats.

Ignorerte advarsler
I årevis ble advarslene om et forestående folkemord mot de hovedsakelig muslimske rohingyaenei Myanmar ignorert – til det i 2017 var for sent.

Nå lyder varselklokkene igjen. Det er reell fare for at Myanmars generaler enda en gang bruker nasjonalisme og angrep på ikke-buddhister for sin egen politiske agenda. Nedbrenningen av kristne landsbyer minner om det overfallet på rohingyaene i 2016 og 2017, skriver Ben Rogers.

Tomme ord stopper ikke flammehavet i Myanmar.

 

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I STAVANGER AFTENBLAD

AKTUELT

Prosjekt