Medarbeider i Stefanusalliansen er erklært uønsket i Tyrkia

Det er god grunn til å bekymre seg for situasjonen for den kristne minoriteten i et mer og mer autoritært, ultranasjonalistisk og islamisert Tyrkia.

Protestantiske kristne, og særlig konvertitter og kirkeledere, er diskriminert og trakassert av tyrkiske myndigheter.

Fordi de ikke får lov av myndighetene til å utdanne sine ledere i Tyrkia, er en rekke protestantiske menigheter avhengige av hjelp utenfra. Men nå utestenges utenlandske kristne som i årevis har bodd i Tyrkia, sammen med sine familier, og hatt lederansvar i menigheter.

FN-bekymring
Tre av FNs spesialrapportører – for trosfrihet, forsamlingsfrihet og minoriteter – sendte 10. august brev til den tyrkiske regjeringen. De tre tar opp en rekke bekymringer knyttet til situasjonen for 6-8000 protestantiske kristne i Tyrkia. De samles i mer enn 170 større og mindre forsamlinger.

De aller fleste protestantiske menighetene har aldri fått godkjent sine bygg som kirker. De lever derfor under trussel om stenging eller høye bøter for å ha gudstjenester i lokaler som, ifølge myndighetene, er forbudt å bruke til religiøse formål, påpekes det i FN-brevet.

FN-rapportørene «beklager sterkt» at det ser ut som om tyrkiske myndigheter ikke har tatt nødvendige skritt for å sikre full beskyttelse av trosfriheten, som er garantert under internasjonal lov. De uttrykker «dyp uro over den rapporterte diskriminering og frykt som møter medlemmer av protestantiske forsamlinger og deres religiøse ledere.»

Mistenksomhet
FN-rapportørene skriver at det særlig etter det mislykkede kuppforsøket i 2016 har vært rettet en økende mistenksomhet mot utenlandske kristne som arbeider i protestantiske menigheter. Det har vært spredt rykter at de «kan underminere tyrkiske nasjonale verdier og identitet», heter det i FN-brevet.

I alle fall 64 utenlandske kristne er svartelistet i 2019 og 2020. Seks av dem er gift med tyrkiske borgere. De er enten bedt om å forlate Tyrkia, er nektet fornyet oppholdstillatelse eller er erklært uønsket etter at de har vært ute av landet på ferie.

Fem av de 64 svartelistede er ikke bosatt i Tyrkia. En av dem er vår prosjektrådgiver som har ansvar for å følge opp Stefanusalliansens tre prosjekter i Tyrkia. Hennes sak er en av tre som tas opp i FN-brevet. Hun har aldri vært bosatt i Tyrkia. Som prosjektrådgiver har hun besøkt landet en rekke ganger siden 2015. Stefanusalliansen er en misjons- og menneskerettsorganisasjon med særskilt fokus på trosfrihet. Vi har ingen utsendinger i noe land, men støtter lokale partnere.

Konfiskert pass
5. mars i år fløy vår kollega til Antalya i Tyrkia for å delta på en internasjonal konferanse. I passkontrollen ble passet konfiskert. Politiet meddelte henne muntlig at hun var nektet innreise av «nasjonale sikkerhetsgrunner». Hun ble eskortert til flyet. Passet fikk hun ikke igjen før hun landet i Oslo.

Vår medarbeider hadde senest reist til Tyrkia i slutten av januar. Hun og to kolleger deltok på en konferanse for ledere i protestantiske menigheter. Vi frykter at også de to andre er svartelistet, siden andre utenlandske kristne som var på samme konferanse, også er blitt svartelistet etterpå.

Tyrkia svarte ikke
Tyrkia ble varslet om at brevet fra FN-rapportørene ville bli offentliggjort etter 60 dager sammen med et eventuelt svar. Tyrkia svarte ikke innen fristen på 60 dager. Brevet ble derfor offentliggjort. Vi har heller ikke fått svar på gjentatte henvendelser fra våre medarbeidere til Tyrkias ambassade i Oslo om svartelistingen og spørsmål om flere er rammet. Tyrkia har senere svart FN med at landet overholder sine forpliktelser for religiøse minoriteter og at landet er i fin fulle rett til å kontrollere innreise, oppholdstillatlser og utvisninger og til å undersøke saker som har med offentlig orden og sikkerhet å gjøre.

Et NATO-lands overgrep
Det er uakseptabelt at uskyldige enkeltmennesker som har arbeidet i menigheter og deltatt på åpne møter og konferanser, utsettes for traumatiske utkastelser eller innreisenekt.

NATO-landet Tyrkia begår alvorlige brudd på trosfriheten for en liten, utsatt kristen minoritet. Det er meget alvorlig også for protestantiske tyrkiske kristne at deres gjester og utenlandske medarbeidere stemples som en trussel mot «nasjonal sikkerhet». Det forteller noe om hvordan Tyrkia ser på de tyrkiske kristne. Det er det all grunn til å protestere mot.